Biografi

I FFK 1956-58, 1960-68

Bjørn Borgen slet ut sine første fotballsko i gateklubben Ørn Fjeldberg, og dukket opp på treningene til FFKs småguttelag sammen med Per ”Snæbbus” Kristoffersen som 11-åring i 1948.

Fjeldberggutten markerte seg raskt som en dribleglad og leken spiller, og i 1955 var han med og vant Norgesmesterskapet for junior. Finalen mot byrival Østsiden ble spilt på Stadion foran over 5000 tilskuere. FFK vant 3-0. To av målene ble scoret av en annen spiller som sto på trappene til en stor FFK-karriere, Rolf "Krølle" Borgersen.

Bjørn Borgen utfordrer Sveriges keeper Svensson under
landskampen i Oslo 14. september 1958. Sverige vant 2-0.
Fra ffksupporter.nets utklippssamling

Samme år var  FFK sammen med danske Hjørring invitert til en spesiell turnering i anledning IK Starts 50 års-jubileum. FFK vant alle kampene i turneringen klart, og det var i disse kampene Bjørn Borgen fikk sine første innhopp for FFKs A-lag. Det var klart for alle at man her satt på et talent helt utenom det vanlige.

Året etter ble han hentet opp i A-stallen. 18-åringen seriedebuterte i den første kampen mot Sarpsborg på Stadion hvor et svært ungt FFK vant 4-1. Borgen presterte glimrende spill gjennom hele sesongen, og var med å spille laget fram til seriefinalen mot Larvik Turn som FFK tapte etter dobbeltkamper.

Sesongen 1957 ble Borgens store gjennombrudd. Han var nå etablert på FFK-laget som vant både cup og serie. Så godt var spillet til 20-åringen at han ble tatt ut i landslagstroppen som skulle møte storlaget Ungarn i VM-kvalifisering. Det var overraskende for mange at landslagsledelsen tok ut Borgen og kompisen Per Kristoffersen. Men om noen var kritiske før kampen, fikk de snart svar på tiltale. Borgen og ”Snæbbus” storspilte i kampen som Norge sensasjonelt vant 2-1. Pressen var full av lovord etter ungguttenes landslagsdebut.

"Det norske laget skal ha større ros for sin innsats enn for sitt spill, men i store perioder gledet guttene også tilskuerne med vakre kombinasjoner og lekre enkeltheter. Her førte ikke minst lagets to yngste, Per Kristoffersen i centrum og Bjørn Borgen på ytre høyre, pent an. Miljø og selskap syntes ikke å genere dem." (Aftenposten)

Bjørn Borgen scorer mot Lyn i NM-finalen i 1966. Foto: FFK

Alt lå til rette for at Bjørn Borgen skulle ta ennå et steg, proffryktene hadde allerede begynt å svirre. Men de nesten sesongene ble en aldri så liten nedtur. Det virket som om Borgen mistet konsentrasjonen, og han gikk inn i en periode med motgang. Han ble beskyldt for å ha et ”urolig” gemytt, og pressen omtalte ham som norsk fotballs ”enfant terrible”.

Bjørn Borgen viste også at han hadde temperament. I 1958 spilte FFK mot brasilianske Canto do Rio som var på turné. Borgen storspilte og kjørte tidvis karusell med påpasseren sin. Til slutt ble brasilianeren så frustrert at han tok livtak på Borgen da FFK-vingen var på vei forbi. Borgen ble på sin side så irritert at han ga backen en knyttneve midt i ansiktet.

- Men det skulle jeg ikke ha gjort. Nå ble han helt hysterisk, og jeg fant det best å stikke. Jeg løp først og han etter helt til noen av lagkameratene fikk tak i han, og nærmest bar han av banen. Etter kampen måtte jeg vente lenge med å dusje. Vi har jo felles dusjanlegg for begge lagene på stadion, og jeg fikk beskjed av de andre gutta at han stod og ventet på meg for å gi meg juling, fortalte han senere til Dagbladet.

Roar Johansen (til venstre), Per Kristoffersen, Hans Jacob Mathisen
og Bjørn Borgen var alle med da landslaget møtte Østerrike i Oslo
20. mai 1959. Norge tapte kampen 0-1. Borgen spilte på dette
tidspunktet for Lyn. Foto: ukjent

1958 ble et tungt år for FFK. Det ble ”bare” seriesølv, selv om Bjørn Borgen scoret syv mål på de fire siste kampene. I cupen ble det exit i semifinalen mot Lillestrøm. At de sportslige resultatene uteble var nok mulig å svelge.

Det som derimot var tyngre kost var at Bjørn Borgen etter sesongslutt meddelte at han hadde fått jobb i en konfeksjonsbutikk i Oslo og meldt overgang til Lyn. FFK hadde forsøkt å skaffe Borgen en jobb etter endt militærtjeneste på Rauøy Fort, men lyktes ikke. Nå hadde han i stedet fått tilbud om en stilling hos en av landets fineste herreekvipasjeforretninger, Herman Mehren.

"Jeg tillater meg å melde meg ut av Fredrikstad Fotballklubb fra dags dato. Samtidig vil jeg gjerne takke for det gode kameratskap og den hyggelige tiden jeg har hatt i klubben. Grunnen til min utmeldelse er at jeg har søkt en jobb i Oslo og fått den og må derfor bosette meg i Oslo foreløpig. Med hilsen, Bjørn Borgen", sto det i brevet som ble lagt i FFKs postboks 28. januar 1959.
En av lagets store profiler var borte, og hans sko virket umulig å fylle. Birger Madsen skrev et dikt til Demokraten som ble innledet slik:

"I Fredrikstad er det bare sorgen, vi er blitt fattige her i by’n,
for tenk at Bjørn, ja han vesle Borgen, er gått fra Freksta og inn til Lyn."

…og avsluttet slik:

"Men trass i alt får vi døyve sorgen og ønske Bjørn hell og lykke til.
Og får han lyst, så er vesle Borgen velkommen atter, når selv han vil."

I Lyn gjorde Borgen sine saker bra, og han var med på å spille laget opp fra landsdelsserien til Hovedserien.

Fredrikstads befolkning rakk ikke å sørge så lenge. Allerede i oktober 1959 var han tilbake i hjembyen, og gjorde comeback på FFK. Klubben meldte riktignok "at han ikke er forespeilet noe som helst i forbindelse med innmeldelsen."

Bjørn Borgen beviste raskt at oppholdet i Lyn i hvert fall ikke hadde svekket ham. Han framsto som en mer moden spiller, langt mer fokusert i sin opptreden på banen, og dessuten klart mer kondisjonssterk. Han var en nøkkelspiller da FFK sensasjonelt slo ut Ajax av europacupen, og samme år fikk han gullklokka for 25 spilte landskamper. Utmerkelsen fikk han etter en bortekamp mot Irland i Dublin (tap 1-3), og Borgen ble dermed den yngste spilleren så langt med 25 landskamper.

Bjørn Borgen kjører karusell med Lyns Knut Kolle under en kamp på Stadion i 1966. Foto: ukjent

Samme år fikk Borgen profftilbud fra Fiorentina, men droppet å prøvespille på grunn av amatørreglementet. På den tiden var det kun amatørspillere som kunne spille for det norske landslaget. I tillegg var det vanskelig å vende tilbake til norsk klubbfotball om man allerede hadde spilt proffotball.

1961 ble en stor sesong både for FFK og Bjørn Borgen. Klubben tok sitt niende seriemesterskap og smadret stakkars Haugar 7-0 i NM-finalen.

"Fredrikstads vinger (Bjørn Borgen og Jan Aas) var cupfinalens største eventyr", meldte Dagbladet etter finalen.

Per ”Snæbbus” Kristoffersen ble 1. divisjons toppscorer med 16 mål, mange av disse på pasning fra Bjørn Borgen.

Også på landslaget viste han på ny storspill. Mot Sovjet i Moskva imponerte han stort selv om Norge tapte 2-5. Borgen scoret et av Norges mål på Sovjets stjernekeeper Lev Jashin med 106.000 forbausede tilskuere på tribunen. Etter 1961-sesongen hadde han imidlertid bare sporadiske opptredener i landskamper, dels fordi han meldte flere avbud til bortekamper på grunn av flyskrekk. Noen opptredener ble det da, og hjemme mot Nederland i 1962 ble han matchvinner med sin 2-1-scoring.

14. september 1958, Ullevaal Stadion, Norge - Sverige 0-2. FFK med fem spillere på landslaget. Bak fra venstre: Bjørn Borgen (nr. 1), Per Kristoffersen (nr. 2), Arne Pedersen (nr. 5). Foran: Roar Johansen (nr. 4), Reidar Kristiansen (nr. 5)

Optimismen var på topp før seriestart i 1962, og Borgen var klar for nye europacupeventyr.

- Tenk om vi kunne få møte Real Madrid på Bislett eller aller helst Ullevaal. En slik kamp ville stimulere oss mer enn vanlig, vi ville overgå oss selv. [...] Selv skulle jeg fryde meg over å prøve finter, driblinger og tricks mot deres venstreback. Kanskje skulle det bli anledning til å ta en tur inn i sentrum og hilse på Santamaria også, sa han i et intervju med Sportmanden.

Terje Høili på gullstol mellom Bjørn Borgen (til venstre)
og Roar Johansen. Johansen la opp i 1967, Borgen året etter.
Foto: ukjent

Det ble med drømmen. FFK røk ut av europacupen etter dobbeltkamper mot ungarske Vasas.

Bjørn Borgen gikk skadet store deler av 1962-sesongen, men etter at FFK slo Lyn 3-1 i en treningskamp før seriestart i 1963, var det ingen tvil om at lynvingen var tilbake.

"Gjør plass til Bjørn Borgen på landslaget!", var den klare beskjeden fra Fredriksstad Blad.
"En spiller viste mer enn andre at han er i form. Det var Bjørn Borgen, som gikk skadd mesteparten av fjorårets høstsesong. Fra en litt forsiktig åpning kom han riktig på glid etter pause, da Lyn-forsvaret ikke fant noe middel til å stanse ham. Det er like godt UK reserverer høyrevingen til Bjørn på landslaget med én gang, han gjør krav på sin gamle plass som han har spilt 33 ganger før."

Mestermøte. Bjørn Borgen, verdensmesteren i skihopp
Toralf Engan, Arne Pedersen og Hans Olav Sørensen,
juniormester på ski i 1962. Fra ffksupporter.nets utklippssamling.

Noen måneder senere var tonen brått en annen.

"Per Kristoffersen og Bjørn Borgen gjorde mye småpent i angrepet, men begge har nok passert toppen av sin karriere som fotballspillere. De var mye mer effektive før om årene", skrev samme avis etter at FFK hadde slått (!) Steinkjer 4-2 på Stadion 16. juni. "Snæbbus" scoret attpåtil et av FFKs mål, men det var tydeligvis ikke godt nok for journalisten. 

De kritiske røstene til tross, Borgen fortsatte storspillet for FFK, og i årene som fulgte ble han flere ganger kåret til klubbens beste spiller. Da FFK slo Lyn 3-2 i cupfinalen 1966 var han kampens store spiller og scoret to av målene. 13.november samme år spilte han sin siste landskamp da Norge tapte 2-4 borte for Bulgaria.

"Borgen & Snæbbus" var blitt et begrep, men etter sesongen 1968 ga de seg begge to. Borgen spilte sin siste kamp 6. oktober da FFK tapte 0-3 for Strømsgodset på Stadion.

Bjørn Borgen hjemme mot Frigg 28. juni 1963. FFK vant 2-0.
Fra ffksupporter.nets utklippssamling.

Etter dette trakk han seg tilbake fra toppfotballen for å bli spillende trener i lavere divisjoner, i henholdsvis Rapid, Moss, Trosvik og Rolvsøy. I Rolvsøy opplevde han å spille mot FFK i 1972 i en cupkamp som FFK vant 2-0.

I 1999 fikk NRKs Arne Scheie i oppdrag av Demokraten å sette opp sitt drømmelag av FFK-spillere. Bjørn Borgen var selvsagt på plass.

- Livsfarlig på høyrekanten. Sterk med ballen. Et fremragende taktomslag, flotte finter og gode innlegg. Og, ikke minst, en god avslutter. Bankers på mitt lag.

Bjørn Borgens meritter:
35 A-landskamper (7 av disse i Lyn)
7 landslagsmål
2 B-landskamper
3 U-landskamper
1 juniorlandskamp
8 E-cupkamper
1 E-cupmål
Norgesmester 1957, 61, 66
Cupfinalist 1963
4 cupfinalemål
Norgesmester junior 1955
Seriemester 1956/57, 59/60, 60/61
Seriefinalist 1955/56
163 eliteseriekamper
48 eliteseriemål

Les mer om Bjørn Borgen:
NFF
Sportskontoret
Wikipedia

Oppdatert: 9. juni 2009

Spillerstall 2024: Eliteserien