Kaos

2010 startet med et komplett kaos. Klubben lå ved årsskiftet med brukket rygg, og fremtidsutsiktene så ikke spesielt lyse ut - for å ikke ta alt for hardt i. Spillere i flukt, tillitsvalgte i full fart på vei ut dørene, og til og med supportere med ryggen demonstrativt vendt mot klubben. En klok mann sa en gang, eller var det en kone, at tiden leger alle sår. Men sårene i klubben var vidåpne, og det var ikke mange som hadde troen på dette visdomsord rundt årsskiftet 2010. Tilstanden i klubben om dagen viser med all tydelighet at det faktisk er noe i denne floskelen man så alt for lett lirer av seg. For FFK viser gode tegn på at klubben er på vei til en tilstand de fleste med hjerte i klubben ønsker å se. Klubben er langt fra friskmeldt, og vi har fortsatt en vei å gå. Men klubben har blitt mer folkelig og åpen, og det er gode tegn. Dette skal ikke handle om klubbens tilstand, men mer om de menneskene som alltid stiller opp; enten klubben ligger nede i gjørma i 2. divisjon eller spiller kamp på Ullevål om store pokaler. De har nærmest et forhold til klubben som man bare ellers finner hos foreldre. Man velger ikke bort barna uansett hvor langt ut på skråplanet de befinner seg. Med kjærlighet prøver man å få dem på rett kjøl, akkurat som den trofastheten enkelte viser klubben.

Duemøkk

Før påske var jeg innom stadion en liten tur. Det som overrasket meg var at det på tribunen befant seg flere personer med skurebøtter og skurekoster. Jeg tok turen bort for å sjekke hva de holdt på med, og fikk av to særdeles hyggelige damer beskjed om at de vasket bort duemøkk. På stoler som du og jeg skal sitte på. Fredrikstad Stadion er nemlig tilholdssted for en del av byens løse fugler. Ikke de tobeinte, men uttallige duer som har lagt sin elsk på stadion. Dessverre så er toalettforholdene av en slik art at det er lettere for dem å gjøre sitt fornødne på setene på stadion. Setene er som barnerom i de fleste hjem: De vasker seg ikke sjæl. Denne dagen var det 5-6 personer i full aktivitet, og det regnet de med å være nesten hele påsken. Den eneste drivkraften og betalingen for dette er en kjærlighet til klubben det står respekt av, og et ønske om å bidra i "gode og onde dager". Dette er første strofe i klubbsangen satt i praksis. I gode og onde dager skal vi trofast møte opp.

Ekte kjærlighet

Når vi andre først møter opp, er det som regel i forbindelse med kamper. Da møter vi ofte blide mennesker i gule jakker og vester. Dette er vaktene på stadion. De møter opp i god tid før kamp og er også av de siste som forlater stadionområdet. Mange av dem får ikke engang sett kampen, fordi de har arbeidsoppgaver som ikke er forenlig med å se denne. Mange av vaktene sitter også hele kampen vendt mot publikum for å sjekke at alt foregår innefor de rammene man skal være for å få en hyggelig opplevelse på stadion under kamp. Mange av dem er også med på bortekamper. Hva er det som driver slike mennesker? For som du sikkert allerede har gjettet, så er heller ikke dette noe man får betalt for. Ergo så er det kjærligheten til klubben og ønsket om å bidra som er drivkraften også her.

Den underfundige skruen

Mitt siste år som spiller i klubben var i 1990. Da hadde jeg allerede i mange år hatt glede av en merkelig skrue som hadde fulgt laget tett. Ikke var han valgt inn, og ikke var han ansatt av klubben. Likevel var denne mannen med de morsomme, treffende, "spydige" og alvorlige kommentarene alltid på plass. Det skjedde noe med gruppa straks denne personen dukket opp. Skuldre ble senket før kampstart for unge debutanter, ofte som følge av et visdomsord eller en morsom kommentar fra denne underfundige skruen. Etter en del år ute av FFK-systemet ble jeg sakte men sikkert dratt tilbake i miljøet og klubben igjen. Og sannelig min hatt så var en av de første jeg møtte min munnrappe venn fra 80-90 årene. Jeg hadde sviktet i mange år, men det hadde ikke Kai. De fleste hadde nok allerede gjettet hvem jeg beskrev i setningene foran. Kai Nilsen er virkelig en av de mest trofaste frivillige i FFK. Han er selve symbolet på strofen "i gode og onde dager skal vi trofast møte opp." Kai er en del av klubbens sjel.
Takk for at du stiller opp

Alle de frivillige er personer som brenner for klubben og som vil klubben det beste. FFK som klubb hadde ikke hatt mulighet til å overleve uten alle de som er frivillige. Det er mange flere enn det folk flest er klar over. I realiteten så er det faktisk en brøkdel av de personene man ser på stadion, som ikke gjør dette uten noen annen form for betaling enn følelsen av å hjelpe klubben i sitt hjerte. Dersom du leser dette, så er begge websidene du har funnet teksten basert på frivillige. Thomas Torjusen, som har ansvaret for FFKs hjemmesider, søkte etter folk som ønsket å bidra. Over 20 meldte seg, og det er kort sagt imponerende. Alle med et ønske om å hjelpe klubben i en tøff situasjon. Derfor er det faktisk viktig å gi disse personene den anerkjennelsen de fortjener. Det varmer mer enn du tror bare med et vennlig blikk eller et lite "takk for at du stiller opp...". Og så koster det så lite å gi denne velfortjente honnøren. Det gir kanskje inspirasjon for å ta i nye tak, slik at du og jeg fortsatt kan komme til et stadion der setene er rene for duemøkk, stadion er fri for søppel og vaktene som sørger for ro og orden fortsatt er der.

Gi en frivillig et smil neste gang du er på stadion !

Diskutér bloggen i forumet!

For egen regning,

Jan Rafn