Dette her kommer til å bli en lang historie med masse skrivefeil og hvis du ikke gidder å lese dette så skjønner jeg det MEN HVIS DU LESER dette da kan det hende at du kanskje lærer noe eller tja forandrer meningen.
Først litt historie for dem som prøver å vise andre hva en ekte supporter er.
På mitt 10 årsdag fikk jeg sesong billett av min far. Billetten gjaldt for Maksimir stadion. Stadion for 65 000 (denne gangen før sittestoler var must) mennesker og der spilte Dinamo Zagreb. Sesong billett i Zagreb var ikke som her i Fredrikstad. Der var det egentlig årsbillett som en kunne benytte i hele året. Dette vil si først vår sesongen (der spilles det høst/vår) og deretter høstsesongen. Med nasjonalkupp og europakupp kamper ble det et sted mellom 50 og 60 kamper per år. Etter dette ble jeg solgt og selvfølgelig skaffet meg et nytt helt frem til 1987. 1987 fikk jeg faktisk gratis avgang på stadion. Fra 1981 begynte jeg å gå på bortekamper også. I gamle Jugoslavia ble vi (supportere fra Zagreb) sett på som nasjonalister, kyllinger (Zagreb var til dels kultursenter i tidl. Jugoslavia) og generelt som unge mennesker som andre unge fra resten av landet kunne vare misunnelige på. Derfor ble vi mål for mobbing og fysiske angrep i lang tid. I 1985 samlet seg 5 gutter (bl.a. meg selv) og sa at nok skal vare nok. Vi skal reise sammen og stå sammen så f…….. slik skjedde. Ja det var situasjoner hvor vi var 30 mot 200 men vi sto der sang slåss og fikk juling. Etter at vi fikk juling av hjemme supportere fikk vi også juling av politiet som etter hvert tok oss som sine faste kunder. Men vi ga oss ikke nei. Vi sto på og vokste . Helt frem til 1987 da vi gjorde stor bragd og som første supportergjeng i tidlg. Jugoaslavia jagde Beograd supportere på deres egen hjemmebane. 1988 ble vi første som tok igjen juling av politiet, vi sto bare der og sang og ville ikke vike en millimeter. Når vi ikke orket mer slo vi tilbake. Da startet represalier. Jeg vet ikke hvor mange ganger ble jeg tatt ned under tribunen og fikk juling. Husker ikke hvor mange ganger fikk jeg uventet besøk hjemme hvor de letet etter tja Gud vet hva. Men jeg (jeg var ikke alene om dette vi var sånn 10 stk. kanskje) ga meg ikke. Nei jeg fortsatte å komme på stadion. Jeg fortsatte å presentere mitt lag og min by. Alt avsluttet med en reise som gjorde oss fem til legender blant Bad Blue Boys. Men denne reisen kan jeg skrive om en annen gang.
Altså her står jeg som supporter. Kan også nevne at i 1990 etter regjeringsskiftet og like før krigen startet tok den nye ikke kommunistiske regjeringen navnet Dinamo. Ja jeg som ble kalt for nasjonalist i gamle Jugoslavia opplevde etterpå til å bli kalt jugo- og kommunist elsker fordi jeg sto på barrikader og kjempet om navnet Dinamo. Denne kampen fortsatte i 10 ja ti år og når en statspresident som Franjo Tudjman sender offentlig brev i avisa at klubben kommer aldri til å hete Dinamo så lenge han lever da vet dere hvor alvorlig dette var. Represjoner jeg opplevde før kan ikke en gang nevnes sammenliknet med dette hva mine kammerater opplevde i kampen om å få navnet tilbake… Og vet dere hva … ja VI VANT .. vi sto på vårt og en uke etter at Tudjman døde Dinamo ble igjen Dinamo. Vi ble gratulert av alle supportergrupper i Kroatia og mange andre i Europa. Ja for alle viste om vår kamp.

I 1990 flyttet jeg ti Fredrikstad og året etter begynte jeg å besøke stadion. Ikke ofte heller sporadisk men ja jeg var der for å se fotball. Ble med t.o.m. på bortekamp i Råde hvor FFK tapte 3:0. For meg var det utrolig å se at folk går rundt på stadion , spiser pølser og ser på kampen. Ikke øl , men pølser og kaffe. I tillegg ikke en eneste politimann å se. Og dessverre ikke en ensete syngende supporter. Tiden gikk og hja det ble kun 2. divisjon. LO; var her, Komarov, Glenn Rostad og svenskekjøp da… hja det var morsomt under Forsberg tiden. Og endelig da EGGEN , HARRY og TERJE kom begynte ting å skje. Ja Roy og Jon var der også. Jon kjente jeg fra før da… og det var morsomt å stå der midt på , le høre kommentarer klappe og … ja det var bra det. Men etter hvert begynte ting å skje ganske fort og vi er der hvor vi er. Jeg ble kjent med plankehaugen, tatt vel imot og ble på en mote forelsket på nytt. Klar til å gjøre hva som helst for klubben, spillere, supporterklubben og hver og enkel supporter.

Grunnen til denne skriveriene er egentlig ikke Ringberg saken men det som skjer med klubben akkurat nå. Men jeg må bare nevne Markus. La oss si det på denne måten. Ta for eksempell at Zoran tar ordet på fellesmøte og begynner å kritisere sjefens salgspolitikk foran alle ansatte og han Bjørn (sjefen da ) etter hvert kommer til Zoran og sier. Du Zoran bare så du er klar over dette så fra August måned vil jeg heller sende deg til å vaske biler (ikke at dette er noe elendig jobb) enn å la deg jobbe på delelageret. Ved siden av dette må du nesten regne at du kommer til å gå ned i lønn og spørs om du har jobb om par år da…. Hva ville Zoran gjort , ja da ville Zoran lete etter ny jobb. Nå er det slikt at jeg liker ikke Drillo og har ikke likt at han overtokk FFK men har egentlig ikke brydd meg mye om dette før ryktene begynte å gå. Alle har hørt Drillo krangle med Arne Scheie og når Arne må gi seg da vet vi hvor skoen trykker. I tillegg synes jeg at en klubbtrener bør vare mer opptatt av dette hva slags sanger en supporter synger for laget enn om den samme supporteren røyker på stadion. Arve vet jeg ikke noe om bortsett fra et jeg oppfattet ham som en kremmer og meget arrogant . At han ba meg om å holde kjeft på prestasjonsmøte i vinteren hjelper kanskje ikke mye på kjemien. Nå er det slikt at den samme Arve og Drillo har enda ikke funnet ut at det er på tide å forklare situasjonen i klubben. Arve til og med refser oss supportere.
Vi har hatt sjansen om å vare historiske. Ja vi skulle ha krevd hoder rulle og en offentlig forklaring. Hadde vi fortsatt i samme tempo som for par dager siden hadde mandag sett helt annerledes ut. I stedet for å få alt ut blir det akkurat samme og Arve kommer til å ha det siste ordet. Vi har gitt oss før vi egentlig begynte. Nei dette er ikke bare Markus ting men alt annet . Jeg har ikke tro på Hoås før han begynner å prestere, det samme gjelder Toth. Hvordan skal vi klare oss fremover. Hva hvis Ramberg fortsetter å bli skadet …Risholt vår eneste landlagsspiller og kriger er også på vei vekk. Kommer vi til å ha bra nok lag til å overleve. Skal vi ha spillere i stallen som er misfornøyde med tilstanden men tør ikke å si ifra. Nei dere .. i stedet for å fortsette der vi startet på torsdag, vi gir oss…. I stedet for å vinne respekt hos ledere i klubben, spillere supportere i Norge og utlandet … nei vi gir oss …
Dette er mitt siste innlegg i denne saken. Er veldig trist og lei meg et vi ikke tok sjansen men…
Jeg kommer til å stå på mitt. Skal gi alt for laget og synge i vei men du kommer aldri til å høre meg gi støtte til verken Drillo eller Arve….

---------------------------

Da nije bilo tebe, na teskom putu mom.

Ja nikada pjevao ne bi, jer ne bih imao kom.

Dinamo Zagreb