En kort vurdering av Enerlys nomiasjon i dette selskaet,  som man eventuelt kan være enig eller uenig i. Hvis man har lyst.

Egeland - en meget sterk kandidat. Det er nok mange som mener at FN er viktigere enn fotball (de om det...), men uansett har Egeland gjort en veldig vanskelig og veldig viktig jobb på en fremragende måte.

Camilla Stoltenberg - joda, men forsikringssvindel? Er det noe som vekker de store følelser?

Enerly - smeltet og samlet fotballnorge med sitt ulykksalige fall, men viser også på en fantastisk måte at selv den største motgang kan overvinnes med pågangsmot, humør og utholdenhet. Klarer fra en rullestol å gjøre mer for andre enn de fleste av oss sunne og friske heldiggriser klarer fra lenestolen.

Tore Sandberg - kjemper en veldig viktig prinsippsak, for enkeltmennesker, og for et mindre arrogant og feilbarlig rettsapparat.

Dag Solstad - kanskje vår tids viktigste forfatter, men hvorfor en slik pris akkurat i år? Er det så stort å få Brageprisen at han derfor må få en pris til?

Grete Waitz - jo visst, et stort forbilde og en stor ildsjel, men som Solstad, hvorfor egentlig akkurat i år?

Ane Dahl Torp - blir vel bare en desto sterkere kandidat med tiden. Ingen hast.

Leger Uten Grenser - fikk innsamlingsaksjonen i år. Holder ikke det da?

Pancez - bra innsats å avsløre noe av hvordan A/S Norge egentlig drives. Men problemstillingen han tar opp er og blir omdiskutert. 

Alexandersen og Magnussen - som den rake motsetning til tidligere tiders bøddel, deres jobb er å redde liv. De får forhåpentligvis lønn som fortjent, men skal de få en pris hver gang de har gjort jobben sin? Kanskje, i et tilfelle som dette, men helt overbevist er jeg ikke.

Totalt sett ser Egeland ut som den store favoritten i mine øyne. Men Enerly fortjener å bli nominert til denne prisen, det er det liten tvil om.