Jeg er ingen fotballprofessor, så derfor spør jeg rett og slett rett ut:
Hva skal til for å venne seg til et TL nivå?

Grunnen til at jeg spør, er fordi det er primært det som blir sagt om alle spillere som kommer til denne klubben!

Stadheim: Spilte på Sogndal i 1 divisjon, hadde han noen innhopp da Sogndal var i TL? Og hvor stor er forskjellen mellom 1 divisjon og TL?
Gardar: Islandsk ball og Norsk TL
Fofana?
Heavy: Finsk toppserie og TL
Martyn: Irsk toppserie?! og TL

Hva er det som gjør at det skal være så vanskelig å venne seg til Norsk TL nivå?
Og hva er det nivået sammenlignet med noe annet?

Siden det blir brukt som argument hele tiden, hadde det vært greit med en avklaring på det Norske nivået.
For jeg skjønner ikke at ting kan være så veldig vanskelig å venne seg til, når man er en fotballspiller er det jo jobben dems, og derfor bør jo man venne seg til en form for spillestil relativt fort. Hvis man bruker et halvt år til et år med å venne seg til jobben på en vanlig arbeidsplass, blir man nok fjernet fra den plassen relativt fort!

Håper jeg kan få litt reflekterte og informative svar og ikke bare svada :)

---------------------------

døm som sier at andre er domme, døm er domme døm!

Det absolutt viktigste er å ha den fysiske kapasiteten som trengs for nivået.

Pål André Czwartek er et stjerneeksempel på dette. Meget god fysikk og hurtighet som force. Det er grunnen til at han klarte overgangen fra 2. divisjon til Tippeligaen.


Ellers kan jeg sitere dette fra bloggen til Tor-Kristian Karlsen:

------

I vinter var Østholdhallen åpent hus for omstreifende fotballnomader fra hele Europa, kvalitetsjekken i forkant var ymse siden alle unntatt én - Prytz - returnerte fra audition kontraktsløse. Prøvespillerkaoset, samt de etniske sprikene i innkjøpspolitikken - fra vidt forskjellige fotballkulturer - vitner om liten kompetanse og få strategier i overgangsmarkedet. Treffer FFK med kjøpene (Martinsen, ekskludert) er det tilfeldig, for her skytes det i beksorte vinternatta.

------

"etniske sprik"-bermernkingen var ment for aa sette fokus paa at FFK, med flere, synes aa mangle definerte satsningsmarked og konsepter om hva slags nasjonaliteter best egnes til treneren spillestil. I vinter testet klubben minst et dusin spillere. En kjapp gjennomgang forteller at spillere fra Island, Estland, Kroatia, Danmark, Oesterrike, Litauen, Ukraina, Sverige og England gjestet klubben. Her har man gritty islendinger, besittelse-elskende oest-europeere og kick`n rush-vante briter. For meg virker det som agenter sender CV-er og en DVD, og klubbadministrasjonen gir roed eller groent lys...

Du har rett i at det aa opparbeide kunnskap om overgangsmarkedet og talenter fra andre land er et ressurskrevende arbeid. Men verre er det ikke enn aa avsette 10% av overgangsbudsjettet til aa finansiere en slik stilling. Invisteringen gir umiddelbar avkastning gjennom hoeyere treffprosent paa kjoep samt faglig kompetanse til aa takke nei til proevespilltilbudene og agenthenvendelsene som ofte leder til feilkjoepene.

Ei trenger man heller aa erobre verden. Man kan f.eks definere 3-4 satsningsomraader hvor man tradisjonelt finner spillere som passer norsk fotball. Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia er fire forslag (i tillegg til Norden). Korte turer, kompakte spilleprogram og gunstig prisnivaa.

Da jeg jobbet i Bayer Leverkusen ble jeg stadig spurt om hvorfor klubben ikke hentet flere skandinaver (i moderne tid). Svaret var at genrelt passet skandinaviske spillere mindre bra til klubbens definerte maal om aa spille possession-based, teknisk krevende fotball. Av samme aarsak valgte Leverkusen aa satse paa spillere fra Latin Amerika.

------

Sitat slutt

---------------------------

Har du lest forumets retningslinjer?

Slett arbeid fra de som henter spillere er grunnen til det skjer, som Holters sier er den fysiske basisen ett must før de har noe på banen å gjøre.

Hadde det vært en og annen spiller som falt igjennom kunne ingen reagert men det siste året har det bare vært sånt, eler med kanskje ett unntak (regner ikke med ivory boys som er hentet som "uferdige")

Sist sommers åpningsvindu var en regelrett katastrofe uten like for vår kjære klubb.

Det skal selvsagt ikke være sånn at en klubb på øverste nivå må gå gjennom 6mnd + før innhentede forsterkninger begynner å vise seg frem.

Hovedsaklig er vel forskjellene slik

Høyere tempo 

Eliteserien har helt klart et høyere tempo enn Adeccoligaen. Jeg har sett altfor lite Irsk, Finsk og Islandsk fotball til å si noe om nivået, men de få kampene jeg har sett hele eller deler av på obskure hotellrom har ikke virket veldig temposterke.

Fysisk kapasitet

Høyere tempo krever høyere fysisk kapasitet. Jeg mener ikke den delen av treningen som går på kondisjon for å springe maraton, men den delen av trening som gir kondisjon til å takle 2*45 minutter med intervall (spurt, stopp, jogg, spurt, osv). Holters hadde et godt eksempel i PAC.

Tilvenning til omgivelser

Dette har ikke noe med "nivået" å gjøre, men en fotballspiller som skifter klubb skal lære seg en hel del nytt om de nye omgivelsene. Lagkamerater som ikke spiller likt med de man er vant til å spille med. f.eks.Det å lære seg hvor ballfordelerne på laget legger pasningen, når pasningen kommer, om spillerne forventer at man skal gå innover i banen, utover, osv. Klima kan ha noe å si, dersom man er vant til høyere temperaturer og aldri har sett snø... Språk påvirker. Fremmedspråklige spillere har enda fler utfordringer, siden de går glipp av mange detaljer som tas på norsk. Sosialt liv er viktig. Er samboeren igjen hjemme? Er man en utpreget familiemann, vil man savne sine nære selv om det "bare" er søstre, brødre og foreldre - og ikke samboer og unger.

Kombinasjonen av høyere tempo, krav til mer trening og treig tilvenning til omgivelsene kan bli "liten tue velter stort lass", selv om det ikke er vesentlige forskjeller. Bare litt, liksom.

Det er mange eksempler på spillere som behøver tid på å komme i gang. Tevez i West Ham, Scheva i Chelsea (vel, han har vel ikke kommet helt igang enda), osv. 

---------------------------

Pear Pimples for Hairy Fishnuts!

Opprinnelig postet av denialsander

Hovedsaklig er vel forskjellene slik

Høyere tempo 

(...)

Fysisk kapasitet

(...) 

Tilvenning til omgivelser

(...)

Tror du er inne på de vesentligste punktene her, denialsander. I tillegg har jeg et inntrykk av at norske spillere gjerne er relativt godt taktisk skolerte. Det betyr at lagets spill også lett kan nyttiggjøre seg dette, noe som kan føre til problemer for spillere som kommer fra ligaer der slikt ikke er så mye vektlagt som i Norge.

---------------------------

Bjørn Jervell Hansen

Opprinnelig postet av endre

Jeg er ingen fotballprofessor, så derfor spør jeg rett og slett rett ut:
Hva skal til for å venne seg til et TL nivå?

I andre typer jobber er det ikke uvanlig at arbeidsgivere regner med at det går et år eller to før en nyansatt begynner å gjøre noen egentlig nytte for seg.

Fofana kom vel hit uten noen erfaring med å spille mot annet enn jevnaldrende unggutter. Det er klart at han trenger litt tid på den omstillingen.  

Opprinnelig postet av FlightOfTheRat

Opprinnelig postet av endre

Jeg er ingen fotballprofessor, så derfor spør jeg rett og slett rett ut:

Hva skal til for å venne seg til et TL nivå?

I andre typer jobber er det ikke uvanlig at arbeidsgivere regner med at det går et år eller to før en nyansatt begynner å gjøre noen egentlig nytte for seg.

Fofana kom vel hit uten noen erfaring med å spille mot annet enn jevnaldrende unggutter. Det er klart at han trenger litt tid på den omstillingen.  

Det må i så fall være snakk om nyutdannede, og da er sammenligningen med Fofana ideell. Nyutdannende har som regel en bratt læringskurve i sin første jobb.

Derimot har du lang arbeidserfaring og spesialutdannelse, tviler jeg særdeles sterkt på at en ny arbeidsgiver ikke forventer avkastning fra ansettelsen før om 1-2 år. Og rask avkastning bør også en fotballklubb forvente når man henter "et ferdig produkt" langt oppe i tyveårene.

---------------------------

Har du lest forumets retningslinjer?

Opprinnelig postet av endre

Jeg er ingen fotballprofessor, så derfor spør jeg rett og slett rett ut:
Hva skal til for å venne seg til et TL nivå?

Grunnen til at jeg spør, er fordi det er primært det som blir sagt om alle spillere som kommer til denne klubben!

Stadheim: Spilte på Sogndal i 1 divisjon, hadde han noen innhopp da Sogndal var i TL? Og hvor stor er forskjellen mellom 1 divisjon og TL?
Gardar: Islandsk ball og Norsk TL
Fofana?
Heavy: Finsk toppserie og TL
Martyn: Irsk toppserie?! og TL

Hva er det som gjør at det skal være så vanskelig å venne seg til Norsk TL nivå?
Og hva er det nivået sammenlignet med noe annet?

Siden det blir brukt som argument hele tiden, hadde det vært greit med en avklaring på det Norske nivået.
For jeg skjønner ikke at ting kan være så veldig vanskelig å venne seg til, når man er en fotballspiller er det jo jobben dems, og derfor bør jo man venne seg til en form for spillestil relativt fort. Hvis man bruker et halvt år til et år med å venne seg til jobben på en vanlig arbeidsplass, blir man nok fjernet fra den plassen relativt fort!

Håper jeg kan få litt reflekterte og informative svar og ikke bare svada :)

 

Du kan lese her, hva Morgan forventer av en spiller.

Det viktigste er etter min mening mentalitet. En spiller med den rette mentaliteten er villig til å ta en sjefsrolle, han vil gjerne bli matchvinner og han har et stort engasjement, som smitter av på de andre. Her kan du lese mer, www.fredrikstadfk.no/default.asp