Sportslig:
Holder oss så vidt i TL. Nedtur, med andre ord. En ting er at man tar lite poeng gjennom sesongen, en annen er måten det skjer på. Det er greit å tape fotballkamper, men ikke når man har gått ut defensivt, lav innsats, liten tro på egne prestasjoner og evner, og for sene spillerbytter. Bortekampene iår har vært ren katastrofe med et par hederlige unntak. Vi tok mye poeng før sommern, men fytterakkern så fælt det var å være FFK-supporter med det spillet vi presterte. Til neste år må det gjøres noe med innstillingen til det å vinne fotballkamper, alle kamper skal vinnes, i utgangspunktet. Og FFK er ikke et lag som skal kjipe seg til tre poeng i nest siste minutt med en heldig scoring og potte tett forsvar. FFK-identiteten ligger et helt annet sted, for å si det sånn.

Troppen:
Vi har nå en tropp som skulle tilsi minimum midt på tabellen, for å si det sånn. Personlig mener jeg at denne troppen ikke har noen store svake punkter, det måtte være venstre bekk (har intet alternativ i tilfelle skader), og at vi kan klare oss så og si uten forsterkninger til året, for vi har kompetente folk over hele banen. Hadde jeg vært i ledelsens sko ville jeg begrensa spillerkjøp til det aller mest nødvendige, typisk en keeper til. Sørlie er god nok, men vi må ha ett fullgodt alternativ.

Mange er misfornøyde med Kvisvik, men det er ikke jeg. Han har vært en kvalitet sjøl om han har vært åpenbart hemma av ryggplager, og venstrefoten leverer konstant kvalitetsballer, og det er bare litt samkjøring med Brian som mangler før det hadde resultert i mange målgivende pasninger fra Raymond. Mange har klaga på Dagfinn, men ikke der heller er jeg enig, for han er en stor offensiv kraft som vi i lange perioder har vært helt avhengige av for å produsere noe framover, sjøl om hans innsats defensivt har gått litt opp og ned. Dagfinn fungerte også bra som spiss. Det eneste som gjenstår å si om Dagfinn nå er at lykken ikke har stått den kjekke bi, men håpet er der absolutt. Hadde jeg vært religiøs hadde jeg bedt på mine knær, men vi hedninger må da ta den tunge veien om "sånn er livet", og det føles utrolig tungt akkurat nå. Det er faktisk sånn at jeg i lange perioder ikke orker tenke på Dagfinn som ligger på Ullevål, bare noen få meter fra der jeg bor, og bare noen få meter fra kamparenaen (Voldsløkka) til klubben der han fikk sitt gjennombrudd, Skeid. Det er akkurat som om skjebnen har gått "rundt" på en fæl måte i dette tilfellet.

Ledelsen:
Jeg vet for lite til å si hvorfor, men jeg bare konstaterer at ting ikke har fungert. Det blir ikke diskutert strategiske og sportslige disponeringer i det offentlige rom, og det er synd, for lokalmiljøet er så uendelig viktig for en klubb som FFK. Det kan virke som om styret lever i sin egen verden, en verden satt sammen av brokker av virkeligheten, og brokker av business-drift og fotball-kunnskap.  Spillersalg har vært kontroversielle i mine øyne, og det har skjedd før noen har hatt sjans til å reagere. Samme sak kan sies om innkjøp, det har skjedd på sviktende grunnlag og i mine øyne altfor altfor sent. Når ting skjer i siste liten bærer de ofte preg av panikk, og det er noe av det jeg har kjent igjen i ledelsen. Men jeg innser også at ledelsen ikke har all verdens enkleste jobb, det er ikke lett å selge FFK på det nivået vi nå ligger på. Det er mange mennesker som kan bidra på en svært positiv måte mht strategi og sportslige ting, utfordringa ligger i å kunne utnytte dem for å gjøre FFK best mulig.

Alt i alt:
Hendelsen med Dagfinn overskygger alle minner fra sesongen, men jeg konstaterer at vi ikke har spilt godt, verken hjemme eller borte sesongen sett over ett. Vi har et godt lag, men har ikke fått det ut i det hele tatt. Viktige avgjørelser mht spillerkjøp/salg har gått over hodet på hele supportermiljøet, og sånn kan det ikke fortsette. Ledelsen må ha ydmykhet overfor de som faktisk gjør at man har et multi-ti-millions budsjett, nemlig vi som sitter på tribunen annenhver søndag. Vi må jaggu få noe igjen, og litt informasjon f.eks er ikke å forakte. Videre må vi få igjen innsats, offervilje og vinnervilje fra banen. Og helt til slutt vil jeg bli ekstremt lykkelig om Dagfinn kommer seg på bena igjen. Det er det som egentlig teller akkurat nå.

Bra innlegg!

---------------------------

Enerly # 8 på drakta mi neste år...