Synes vi må ha en egen tråd for å feire, for nå har vi venta lenge! Ikke like lenge som forrige gang heldigvis, hvor vi røra rundt i 2. divisjon i 10 år, men det har jammen vært lenge nok.

Da vi tapte serieavslutningen mot Molde i 2012 var det vel ikke mange som hadde sett for seg at det skulle gå 11 år før vi skulle vende tilbake. Men et par halvgode sesonger hvor vi i det minste greide kvalik ble etterfulgt av nestenulykken i 2015 da vi ble reddet av Glenn Andersen, nok en traurig sesong i 2016 før året etter endte i katastrofe og aldri i mitt liv har en kjøretur kjentes lengre enn turen hjem fra Notodden.

Årene i 2. divisjon var merkelige, da vi leverte to nesten-sesonger under Per Mathias Høgmo før han lot seg friste til nye oppgaver og assistenten tok over, og vi herjet oss gjennom en sesong med først tomme tribuner og så 600 tilskuere, og det første tapet kom etter at opprykket var i boks.

Og så den absurde kvaliken i 2021 da, hvor vi røk på straffer mot KFUM i tosifret antall minusgrader og det antagelig var 50-50 av sykehusinnleggelser med lungebetennelser og hjerteinfarkt etter kampen. (For ordens skyld så røk først Kåffa på straffer mot Jerv, før Jerv gjorde det samme mot Brann i en kvalikkamp enda mer absurd enn vår).

Og i fjor var det tilbake til slik det var i de første årene etter nedrykket. Vi var vel aldri i nærheten av å kjempe om de to første plassene og endte til slutt i ingenmannsland, og hadet til Bummen. Og inn kom en kar som muligens de mer kyndige hadde hørt om, men som i hvert fall fikk meg til å tenke "jaha, akkurat".

Og nå sitter vi her da, og har sikret opprykket med fire kamper igjen å spille. Hverken Moss eller Oslo Øst (vent litt, de fins jo ikke lenger) kan sabotere dette for oss nå.

Fredrikstad har rykka opp i år! Mikkjal på sokkel!

---------------------------

Journalist: "Gordon, in what areas do you think Middlesbrough were better than you today?"

Gordon Strachan: "What areas? Well, mainly the big green one out there"

Jamen altså. Det er nærmest litt for mye å ta inn over seg.

Dette må nesten bli litt personlig: Jeg har vært FFK-fan siden Ajax-kampene i 1960. For en guttunge i Askim ble jo det nærmest en avstandskjærlighet i en tid veldig lenge før vegg-til-vegg-dekning på TV, men faren min tok meg med på cupfinalen i 1961 - med scoringsrekorden som står ennå (og aldri kommer til å bli slått). At dette skulle bli det siste året på ... minst 63 år (og, skal vi være ærlige, trolig mange flere) FFK vant serien, ville ha vært en fullstendig latterlig tanke dersom noen hadde vært dumme nok til å lansere den.

Det ble noen flere cupfinaler med varierende resultat. Siden ble det flytting til Kråkerøy, mange kamper på Stadion og ras nedover i systemet. For min del ble bunnen nådd da FFK møtte Galterud til seriekamp. (Jeg tror vi vant 10-0, men likkavæl da gitt.)

Deretter ble det Ski. Riktignok lovet jeg daværende ordfører Ole Haabeth at jeg skulle flytte tilbake når FFK igjen var i øverste divisjon, men det løftet holdt jeg ikke. Derimot ble det sesongkort hvert år på det nye Stadion. Og det ga til å begynne med et par oppturer, men dessverre også en jevn nedtur som stygt nærmet seg Galterud-nivå - og mange års intens trening i å være motgangssupporter.

Jeg hadde sant å si innerst inne gitt opp håpet om å få se FFK i Eliteserien i min levetid. Men hvis alt går noenlunde bra, skal jeg fylle 75 ved påsketider i 2024, og jeg kommer til å betrakte seriestarten som den beste bursdagsgaven uansett hva barn og barnebarn måtte finne på (men ikke si det til dem).

Man kan godt si at en aldrende mann burde ha alvorligere ting å tenke på, men dette er faktisk stort. Og jeg har en anelse (OK, et håp da) om at det ikke nødvendigvis slutter her. Så jeg får prøve å henge med noen år til.

Gratulerer med dagen!

PS: Mikkjal på sokkel? Kan vi ikke få han der Jaume Plensa til å lage en serie med Mikkjal'er? 

---------------------------

- Hvor var du da Rekdal tok straffa mot Brasil?
- På felt D, rad 10, plass 84.

Egentlig rimelig målløs fortsatt. Ramla inn på jobb nå etter fem timer søvn svevende på en sky og folk lurer på om jeg har fått meg noe...

Dette var veldig morro... 

---------------------------

The colour of her eyes
Were the colour of insanity

Nå skal selv jeg bare glede meg noen dager, så kommer jeg sikkert tilbake med mer skepsis senere .

Man kan si hva man vil, men det er ikke titler som før frem de sterkeste følelsene hos fotballspupportere, men snarere opprykk og nedrykk, samt nervene mot slutten av sesongen når dette skal avgjøres.

Trykket og stemningen rundt kampene mot Kvik og Oslo Øst, samt serien med Løv/Ham,Hønefoss borte og Hønefoss hjemme opplevde jeg som langt sterkere en cupfinalen i 2006.

Ikke minst var nedturene i 2009 og 2012 store og opplevdes som ufortjente ref hvordan vi hadde prestert, Miseren på Notodden holder på mange måter egen klasse.

Men nå får vi glede oss!

Opprinnelig postet av kanogvetalt

Man kan si hva man vil, men det er ikke titler som før frem de sterkeste følelsene hos fotballspupportere, men snarere opprykk og nedrykk, samt nervene mot slutten av sesongen når dette skal avgjøres.

Tja. Jeg tror jeg kommer til å bli rimelig euforisk hvis vi tar en tittel i min levetid og vi endelig kan spille med en stjerne på drakta. Men ja... usikker på om det kan sammenlignes med et opprykk etter 10+ år.  Det kom noen tårer i går

---------------------------

The colour of her eyes
Were the colour of insanity

Opprinnelig postet av Rey

Opprinnelig postet av kanogvetalt

Man kan si hva man vil, men det er ikke titler som før frem de sterkeste følelsene hos fotballspupportere, men snarere opprykk og nedrykk, samt nervene mot slutten av sesongen når dette skal avgjøres.

Tja. Jeg tror jeg kommer til å bli rimelig euforisk hvis vi tar en tittel i min levetid og vi endelig kan spille med en stjerne på drakta. Men ja... usikker på om det kan sammenlignes med et opprykk etter 10+ år.  Det kom noen tårer i går

 

Ja dette var stort. Endelig etter så mye elendighet. Med den flyten vi har nå tar vi resten og vinner Obos greit.

Vi har ramma eller grunnspillet på plass. Mikkjal og Engebretsen er en syk kombo. Like utålmodige ,ærgjerrige og vinnerskaller begge to. Med noen oppgraderinger samtidig som vi utvikler det vi har tar vi et cupmesterskap om et par år. Altså Tromsø er der oppe og nikker, bak de aller beste er det helt åpent.

Vi rykket opp med Knap og tok cupen og vi rykket opp med Eggen og tok cupen.

Jeg setter en kasse pils på at vi tar en tittel før særp. Der oppe er medisinskapet det eneste skapet dem har.

Med dagens poengtap for KFUM er det ni poeng og 11 plussmål forskjell på oss og KFUM har vi vel så godt som vunnet seriegullet allrede før neste runde.

---------------------------

The colour of her eyes
Were the colour of insanity