I sterk fotballabstinens dro de geriatriske fra Ski til Stockholm i pinsen, og fikk dermed en minneverdig opplevelse på Friends Arena (teit navn, flott stadion).

Vi ble vel kanskje noe påvirket av tribuneplasseringen, rett bak det målet der svenskene presset som verst de første 20 minuttene av 2. omgang, da vi nærmest fikk de svenske angriperne opp i fanget. Vår oppfatning etter kampen var nemlig at Norge vant en relativt heldig seier, men venner som så det hele på TV mente at resultatet var noenlunde fortjent. - Som kunde av dusteselskapet Altibox (enda et teit navn) så jeg ikke Serbia-kampen, men den lignet vel en del, ettersom jeg forstår?

Men for et medlem av dette eksklusive forum er det jo ikke nødvendig å høre på tilfeldige venner. Spørsmålet er selvsagt: Hva mener folket her inne? Har Norge hatt vel mye flyt og flaks, eller er vi på høyde med/bedre enn Serbia og Sverige? Og forresten: Jeg begynner å helle til at Nations League faktisk har noe for seg (både navnet og opplegget). Selv om det blir tøft ved neste anledning om Norge faktisk skulle rykke opp.

Noen meninger om det?

Et PS: Ja, det var morsomt å være på tribunen. Men pulsen var på ingen måte den samme som under en spennende FFK-kamp. Det er *der* det virkelige engasjementet ligger.

---------------------------

- Hvor var du da Rekdal tok straffa mot Brasil?
- På felt D, rad 10, plass 84.

Sett over ett så synes jeg det var en fortjent seier mot Sverige, men det så rimelig farlig ut en stund ja. Jeg var rimelig sikker på at Sverige skulle utligne. Straffen synes jeg er latterlig selv om mange mener den var korrekt. Kanskje litt kompensasjon for den som Moi ikke fikk?

Jeg var også negativ til Nations League, men slik det funker nå er det en veldig god erstatning for treningskampene. Det hjelper selvfølgelig at vi akkurat nå spiller bra, men tellende kamper er alltid bedre enn treningskampene. Det er litt morsomt med et slikt tett kampprogram også. Får litt mesterskapsfølelse av det.. og det er jo morro

---------------------------

The colour of her eyes
Were the colour of insanity

Begge seirene var fortjent, selv om Norge ble presset noe fryktelig i andre omgang. Det er helt klart en ny glød nå i den gruppa som spiller landslagsball nå. Moro å se på 

---------------------------

Tribunekultur

I begge kampene hadde vi en lengre periode i 2. omgang hvor vi ble presset, men man kommer langt med oppofrende spill i egen 16-meter. Sverige kom jo bare til et par veldig store sjanser, stort sett måtte de jo nøye seg med cornere og innkast gjennom hele den lange perioden hvor de presset. 1-2-målet kom jo ikke etter vedvarende press heller, men etter det ble det jo litt hektisk slik det alltid blir på slutten når det bare skiller ett mål.

Spent på hvordan laget blir seende ut mot Slovenia, om Ståle satser på å hvile noen nøkkelspillere til Sverige-kampen på søndag kan det fort bli jevnt. Ønskedrømmen er vel at vi starter med et nær toppet lag og avgjør kampen til pause slik at Braut og noen til kan hviles i 2. omgang, men det våger jeg ikke tro på.

Uansett: To seire på bortebane mot bedre rangerte lag, i kamper som betyr noe - når skjedde det sist? Har det noen gang skjedd? Selv på 90-tallet slet vi med å få med oss noe fra bortekamper mot gode lag. Kvaliken til USA-VM for eksempel, da vant vi kun to bortekamper (San Marino og Polen). I kvaliken til 96-EM røk vi jo mot både Nederland og Tsjekkia, og i de to neste kvalifiseringene (98 og 2000) var vi jo det høyest rangerte laget i gruppa. Slik sett har jo Ståles landslag brutt en barriere.

---------------------------

Journalist: "Gordon, in what areas do you think Middlesbrough were better than you today?"

Gordon Strachan: "What areas? Well, mainly the big green one out there"