Årets tredje hjemmekamp og nå er det på tide med en seier. Greit at ingen kamper er lette i OBOS ligaen, men denne skal vinnes. Ingen unnskyldninger. Vinner vi ikke denne blir sesongen knallhard (og da mest av økonomiske grunner).

Ludvig Begby er friskmeldt og meldes klar for kamp. Det burde være en forsterkning offensivt.

Dessverre har Rino Falk Larsen røket korsbåndet og er ute resten av sesongen. Veldig synd ettersom han er den spilleren jeg har vært mest fornøyd med så langt i sesongen. Ingen som har sprunget mer enn han så langt. Vet ikke helt hvordan vi skal klare å erstatte det.

Håper på følgende lag

Jenssen

Lahdenmäki - Lago - Skagestad - Nuhu

Brix - Trebotic - Åsheim - Begby

Flo - Kapidzic

Sentral midtbane er vel den jeg synes er vanskligst å sette sammen. De to jeg satt opp er nok litt for svak defensivt, men jeg håper det offensive veier opp

---------------------------

The colour of her eyes
Were the colour of insanity

Her har Åsheim tatt seg opp kraftig og tar for seg, ellers så kan vi fylle på med Akinsola Akinyemi og Patrick Karoliussen som tar godt for seg. (Og begge har erfaring fra DM posisjon)

Nå er det bare å gi bånn gass. Florø har visstnok vært greit med spillemessig i alle kampene, uten å imponere noen. Håper vi får hull på byllen nå, for den begynner å bli stor og verkende.

---------------------------

Journalist: "Gordon, can we have a quick word please?"

Gordon Strachan: "Velocity"

Deilig med ledelse til pause. Vi åpner omgangen ganske bra og Florø får knapt låne ballen før vi faller voldsomt i kvalitet. Vet ikke om vi skal være glad for at det ikke et mållinjeteknologi i OBOS enda, men jeg tror ikke den var inne. 

Veldig bra timing på målet. Vi er vel på det dårligste i omgangen når vi scorer

---------------------------

The colour of her eyes
Were the colour of insanity

Helt utrolig at det er mulig. I 2015 så tok vi første seier først etter sjette serierunde, i fjor etter femte serierunde, i år i hvert fall sjuende runde. Det blir komplett umulig å få en god sesong når man overhodet ikke henger med fra starten av. Da ligger man allerede i starten i bakleksa og klarer aldri å stable seg opp.

De fjorten sesongene som har gått etter at vi rykket opp til øverste divisjon igjen, så har vi kun vunnet 3 av 14 seriepremier.

Hvor mange år i denne divisjonen har vi ikke slitt mot antatt svakere (og mye svakere) lag? Finnes det virkelig ikke en eneste trener som klarer å løse denne floken en gang for alle? Vi minner nesten om Liverpool. Greie resultat mot de store, men driter oss ut gang på gang på gang på gang mot antatt svakere motstand.

Føler også det går år og dag at vi sikret seier eller uavgjort på overtid, men at vi støtt og stadig glipper selv på overtid.

Jeg er helt knust, laget vi møtte var ræva, likevel taper vi. Ingen kontroverser, vi tar ledelsen likvel gåt alt til helvete. Sommer, helt sist på tabellen, sparke trener, ny redningsmann og starte helt på nytt. Jeg vil bare takke høyere makter for at ikke de 4 siste rykker ned i år, hva skulle vi gjort da?

Har mye frustrasjon å skrive av meg nå, så her kommer det.

Florø er det dårligste laget vi har møtt i år, med god margin. Jeg så riktignok bare den siste halvtimen av Kråkerøy-FFK, men det Florø presterte før pause var omtrent på nivå med den kampen. De gangene de var i nærheten av vårt mål var det etter slurv av oss.

Ut i andre omgang synes jeg mye av den gamle usikkerheten vi har sett de siste årene var på plass igjen. Jeg tror jeg spurte i fjor også, hvordan i svarte kan dette gjenta seg når treneren og halvparten av spillerne er skiftet ut? Hadde jeg trodd på ganning ville jeg tippa vi hadde fornærmet en same i forbindelse med kampene mot Alta sist de var oppe i 1. divisjon.

Florø sto som oss uten seier, og de har møtt to av de andre nyopprykkede lagene. Vi har spilt jevnt med topplagene. Og faktisk - fram til 1-1-målet synes jeg stort sett spillet gjenspeilet det styrkeforholdet. Etter målet var det hipp som happ hvem som skulle avgjøre, for da var Florø like farlige som oss. Like fullt hadde jeg fortsatt tro på seier da vi fikk et slag i trynet med en stinkende fisk. Vondt, ydmykende og så videre.

Så må jeg som vanlig klage litt på enkelte av mine medpublikummere. Drit nå i å pipe om det slås en støttepasning. Bli gjerne frustrert over det, men spar det heller til neste dommeravgjørelse dere er uenige i og la dommeren få det. Eller en av bortelagets spillere. Ingen av de i rødt og hvitt slår støttepasning for å erte oss, eller fordi de brenner for støttepasninger av all sin sjel. Kommer det en støttepasning er det gjerne fordi det mangler bevegelse rundt ballfører, men for han som slår pasningen oppleves det jo som han får skylda.

Og så litt undring, hva pokker har skjedd med Plankehaugen? Riktignok sitter jeg nærmere bortesupporterne enn Plankehaugen, men jeg synes nå like fullt jeg burde høre våre egne bedre enn 20 tamme sildefiskere. Når det jeg hører mest der borte fra er den damestemmen med det stakkato "kom igjen  Fredrikstad"*2, og ikke ett eneste forsøk på å dra med seg langsiden på en "røåviteærømbeste" ...

Ikke for det, det var jo like stusselig borte mot Kisa. Litt ukoordinert synging fra noen Supraser, knapt en lyd fra resten - selv om jeg kjente igjen mange faste bortetravere på tribunen. Til alt overmål høylytt krangling om flagga. Var det derfor jeg ikke så noe til Supras i dag, var de ikke på kamp?

Det begynner å bli en stund siden jeg gledet meg til å gå på kamp. Vårt kjære fotballag har gjerne en ny skuffelse på lager. Men i gode og onde dager vil vi trofast møte opp, så er det bare å søke hjelp hos psykolog om nødvendig for å takle det.

Jeg hadde før sesongen forventet at vi skulle være med og kjempe om kvalikplass. Det kan bli en realitet, men nå ser det ut som det er feil kvalik vi må kjempe om ... etter 1/5 av sesongen er vi i nedrykksstriden, og inntil vi er ute av den er i hvert fall mine forventninger nok en gang nedjustert til "berge plassen". Og det svir. Det svir skikkelig ille.

---------------------------

Journalist: "Gordon, can we have a quick word please?"

Gordon Strachan: "Velocity"

Fikk ikke sett hele kampen, men det jeg så virket jo å være bra i perioder. Har en kamerat som følger Florø og han synes FFK var best og at Florø ikke vant fortjent.

Men mangelen på evne til å avgjøre kampen var kanskje det som til slutt avgjør for oss. Vi presser på for å skåre, gjør en dårlig vurdering og får ett mål imot. Ikke ukjent. 

Florø hadde også ett par anledninger til å skåre etter overganger tidligere i kampen, men med en god keeper så holdt FFK unna frem til det 93 minutt. 

Sann kort oppsumert, vi kommer til sjanser, men det virker litt tilfeldig. Innleggskvaliteten er ofte løse eller høye, noe som gjør det vanskelig å få til gode avslutninger, samt ubeslutsomhet når vi får ballen i boks. Samtidig ser vi at forsvaret slitter med mye av det samme vi så i fjor, det er for enkelt å komme mellom back og stopper. Og vi klarer ikke å få til overganger med kvalitet.

Så jeg vurderer det som at skal vi spille den stilen det legges opp til nå så er vi nødt til akseptere at prestasjonene variere mye inntill vi blir bedre og ikke mister ballen i farlige soner, får kontring på våre angrep etc. Eller skal vi satse på å slå langt, krige for andreball og straffe motstanderen på deres måte, med kontringer. 

Skuffelsen er stor over resultatet. Det virket så j.... unødvendig. Vi fører kampen, selv om selvtilliten forsvinner en periode da Florø får et skudd i tverrliggeren etter ca 30 minutter. Sånn sett kom scoringen vår beleilig. Etter 1-1 faller vi litt igjen, men jager seieren mot slutten. Så gikk det som det gikk, med en personlig feil som fører til en kontring. Og vi får det av våre egne igjen.

Vi svikter innenfor begge 16-metere, og det må bygges relasjoner over tid for å forbedre dette. Men like fullt skuffet.

---------------------------

Spillere og trenere kommer og går. Klubben består!

Jeg er egentlig ganske fornøyd med en del av kampen. De første 30 fører vi kampen og jeg er egentlig rimelig sikker på at denne kampen vinner vi. Florø hadde ingenting. Backene våre funker bra offensivt og kommer til mange gode innlegg og det trygt og godt bakover.

Fra 30 og utover vet jeg ikke helt hva som skjer.. om vi føler at vi er for gode eller hva det er... Vi spiller på Florø selvtillit noe som fører til at de tar over fram til vi scorer. Det målet kom litt mot spillets gang.

Andre omgang starter også bra og vi skal strengt tatt punktere denne kampen, men så får vi mål i mot og blir engstelige. Derifra og ut så sitter jeg med en dårlig følelse som dessverre slo til.

Men jeg syns det er mye å bygge på i den kampen her selv om jeg er drittforbanna over måten vi taper på. Var deilig å se Loberto forbanna etter kamp også.

Rent økonomisk er denne kampen en katastrofe for oss. Jeg blir ikke overrasket hvis vi får under 3000 16 mai. 16. mai føler jeg er litt oppskrytt som kampdag.

---------------------------

The colour of her eyes
Were the colour of insanity

Jeg synes Florø var et av de dårligste lagene jeg har sett på Stadion. At dette laget spiller i Obosligaen er bare trist, rart hvis de skulle holde seg. At vi taper for et dårlig lag hjemme har vi desverre sett flere ganger og sist mot Kråkerøy. Det vi ofte har sett er at noe har skjedd i slike kamper. Eksempler kan være grove feil fra dommeren (Kråkerøykampen er et eksempel) andre ganger kan årsaken være stor uflaks som f.eks keepertabben mot BodøGlimt eller hjemmekampen vi hadde mot Kristiansund forrige sesong. Her statert vi bra og presset Florø, men ga fra oss kampen utover i omgangen. Vi fikk endelig mål og det mot spillets gang slik at man kan si at det var vi som var heldige til pause. Hvis vi ser summen av kampen skapte Florø nok sjangser til at publikum kåret Håvar Jenssen til vår beste spiller, og man kan på mange måter argumentere for at Florø vant fortjent. Jeg er helt skremt over at vi er så dårlige og forstår ikke hva vi skal gjøre.

Skuffelsen begynner såvidt å avta nå. Kan noen forklare hvordan vi år etter år med et av de høyeste budsjettene i ligaen ikke klarer å få et lag som fungerer bedre? Forstår selv at det har mye med utskiftninger i stall og på trenersiden, men det må være mer enn dette. Virker som om vi gang på gang klarer å gjøre om gull til gråstein i denne klubben.

Hvor mange ganger har vi hentet spillere som har vært gode i andre klubber og som har kommet hit og floppet totalt. Når de har dratt videre til andre klubber så har de på magisk vis blitt mye bedre igjen. Klarer ikke helt å forstå dette.

Når det gjelder Florø kampen og kampene hittil i år så forstår jeg ikke at Ndiaye og Karoliussen spiller så mye som de har gjort. Ndiaye kan gjøre småting som er veldig bra. Han kan drible av 2 motspillere men i neste trekk så tråkker han på ballen, slår et elendig innlegg, eller sender ballen rett i bena på motspiller.

Når det gjelder Karoliussen så stopper han alt av flyt i spillet vårt. Han har ofte mulighet til å spille ballen fremover, men han velger konstant å slå tilbake til forsvar eller keeper. Når han først prover å spille fremover så prøver han på vanskelige løsninger med en langballl som nesten aldri treffer, eller noe fiksfakseri som medspillere ikke forstår noe av.

Det er nok ikke ett enkelt svar på hvorfor klubben ikke lykkes, men det er nok en kombinasjon av flere årsaker. Blant annet kontinuitet, mangel på rutine, mangel på ledere. Mangel på kultur. FFK er en klubb som på mange måter har startet på nytt og har mistet mye de ferdighetene klubben har opparbeidet seg over flere år, blant annet kontinuitet og rutine, ikke bare på banen, men også i miljøet rundt. Det er mange personligheter og karaterer som har hatt usynlige roller som har skapt en kultur. På mange måter er det en bra ting, men FFK personligheten vi så på 2000 tallet da spillere kom til FFK og gjorde det bra er vannet ut. Da hadde man en optimisme som var smittende gjennom hele miljøet, selv om det var indre stridigheter på den tiden.

Nå er det lite av det, men samtidig så er også vinnermentaliteten lav, konkurransepreg og æregjerrighet er gjerne ett resultatt av vinnermentalitet, som igjenn kan skape konflikter. Andre ting er få spillere som føler tillhørligheten, som ikke er så opptatt av hva det vil si å være FFK spiller. Før var det å være FFK spiller, i mine øyne, en som hatet å tape på eget gress, og som spillte med senkede skuldre foran egene supportere. Typer som Bjørnar Johanessen, Roger Risholt, Markus Ringberg, John Anders Bjørkøy, Raio Pirroja og Steinar Sørlie alle med klare svakheter som spillere, men med sterk syke som var tvers igjennom ærlig hele kampen igjennom. Og når man mister slike typer så begrenser det mentaliteten på hele laget, se bare hva Rogers tilstedeværelse på banen gjorde på slutten av fjorårets sesong, hans mentalitet sammen med en rutinert trener gjorde at vi så noe av hva det gamle FFK er, en arbeider klubb.

Dagens FFK er fortsatt ett hvit ark, med noen få tynne streker på, det er enda ingen som har tatt steget frem i rampelyset og som er den som gjør alt for å vise at han vil vinne på stadion. 

Jeg er ganske sikker på at det kommer til å skje igjenn, men nå må enten Åsheim, Westgaard, Begby eller Jenssen være den lokale gutten som må vise det, og det er ett tungt ansvar å ha for en lokal unggutt, ellers så kan man se at spillere som Ladhenmaki og Kapidzic har den rette mentaliteten til å lykkes som energispillere på sikt. Ferdigheter synes jeg det er mye av i stallen, men i en såpass stor klubb som FFK er man også nødt til å en sterk vilje for å lykkes. Derfor ser man også att spillere kan lykkes letter i mindre og antatt dårligere klubber. Loberto ser for meg ut som en æregjerrig trener og han er nok ikke fornøyd med hva han ser på banen og kommer nok til å jobbe ganske kraftig med det å bedre resultatene så er ikke redd for det, men veien tilbake til å bli ett FFK vi hadde for 15-10-5 år siden tror jeg tar mer en 3-4 år frem i tid. Rett og slett fordi vi trenger å utvikle klubbkulturen, spørsmålet er om man har typer i miljøet som klarer å skape den rette kulturen innen den tid.

Dette kan nok oppfattes som synsing, men det er min subjektive mening etter å ha fulgt godt med på fotball og FFK de siste 20-25 åra.