Jeg hadde aldri venta meg dette for fjorten dagers tid sida.

Joda, i sommer var jeg optimist! Det hadde begynt å ligne på noe etter den noe trege starten, og mens jeg var fjorten dager på Kreta med familien i sommer, vant FFK alle tre kampene de spilte. De hadde nå vunnet åtte av de ni siste kampene de spilte (Ranheim-kampen var unntaket - der var jeg, selvfølgelig). Så jeg booka inn hjemmekampene mot Moss og Sarpsborg med det samme, og jeg visste at jeg kom til å være på Skedsmokorset den dagen bortekampen mot Strømmen ble spilt, så jeg vurderte å gå på den også. Vi vet alle åssen det gikk i alle disse tre kampene, og heldigvis sto jeg over å dra til Strømmen.

Resten av sensommeren og høsten ble en eneste lang berg-og-dalbane. Mot alle odds holdt laget seg på direkte opprykksplass lenge - ofte på grunn av et overnaturlig hell når det gjaldt hvordan det gikk i andre kamper. Men den ene matchballen etter den andre ble kasta bort, og det endte som kjent med at Sarpsborg - av alle - snappa plassen foran oss.

Jeg må innrømme at jeg mista motet fullstendig. Jeg er ikke stolt av det, men sånn er det: Sånn som høsten hadde vært, hadde jeg ikke den minste tro på at vi skulle kunne klare oss gjennom en kvalifisering, og jeg venta bare på en reprise av fjoråret. "Alle" var skråsikre på at vi kom til å banke Sarpsborg i fjor, og nå venta de fleste seg at vi kom til å slå Løv-Ham - det virka som en reprise det også. Jeg fortalte alle som ville høre at kvalifiseringsspillet til Eliteserien foregikk på den måten av først skulle FFk spille én kvalikrunde mot Løv-Ham, og så gikk Løv-Ham videre til neste runde. Enhver overraskelse ville pr. definisjon være positiv.

Guttæne overraska meg mot Løv-Ham og vant. Kanskje ikke en overlegen seier, men en helt klar en. Kunne de overraske igjen? Hønefoss var jo ikke akkurat direkte overbevisende i sin kvalikkamp mot Ranheim, men det hadde jo ikke akkurat FFK vært i det siste heller.

Men noe hadde skjedd! "Bare" 4000 (ikke jeg - jeg turte ikke) møtte opp på kvalikkampen mot Ranheim, men de var, som Tom Freddy Aune sa, familien. De løfta laget fram, og spillerne viste seg til gjengjeld fram for dem også. Og som ved et trylleslag var plutselig all entusiasmen tilbake! Den hadde åpenbart ikke vært borte, bare ligget latent. 17 busser gikk til Hønefoss, og en haug kjørte åpenbart på egen hånd også. Jeg hørte i hvert knapt en eneste Hønefoss-supporter gjennom høyttalerne på TV'n min.

Og der sto jeg da - på Fredrikstad stadion sammen med 9200 andre, en iskald sen novemberkveld et par uker ut i vintersportssesongen, og glømte fullstendig at jeg frøs. Det var magisk, og stemninga på tribunene vitna ikke om at vi var i Norge. Jeg huska tilbake til Hammarby-kampen i 2007 - der var det også liv på tribunene, for å si det pent, men den gangen var det liksom litt krigsstemning - nå var det bare fest og fullkommen lykke.

Naturligvis visste jeg at vi hadde opprykket halvveis i lomma allerede, men ting KAN skje. Klarer vi å holde nullen fram til pause, så er det meste gjort, tenkte jeg. Hønefoss hadde åpenbart ikke gitt opp, og de var veldig nære allerede etter tre minutter. Men ved pause sto det 2-0 - 6-1 sammenlagt. Jeg og alle rundt meg var lite annet enn store smil. Jan Rafn trengte knapt å kjøre oss igang noe mer enn vi allerede var.

Celso la på til 3-0, og ved 4-0 hadde jeg nesten en ut-av-kroppen-opplevelse. Jeg overdriver litt, men det er fristende å påstå at det neste jeg husker var at jeg sto midt ute på gressmatta og nøt synet av et vakkert festfyrverkeri. Jeg var fullstendig utlada og bare, bare lykkelig. Ved siden av meg bøyde ei jente på 10-12 år seg ned og kyssa det kalde gresset. Jeg nøyde meg å bøye meg ned og kjenne på det. Jeg vurderte å ta med meg et par gresstrå som minne, men jeg lot det været - dette gresset var hellig!

Jeg gikk og vela litt rundt i bakgatene i Fredrikstad i et kvarters tid før jeg rusla mot bilen borte ved St. Croix. Jeg kjøpte meg litt forfriskninger på bensinstasjonen, satte meg i bilen, sendte et par meldinger og sjekka f-b.no og ffksupporter.net på iPhonen før jeg begynte å kjøre hjem mot Halden. Ved Borge var klokka 23, og Dagsnytt meldte at Fredrikstad hadde rykka opp i Eliteserien. Ute på E6, ved avkjøringa mot Skjeberg, gikk det endelig virkelig opp for meg, og jeg jubla høyt for meg sjøl, alene i bilen.

Jeg missa avkjøringa til Halden - jeg oppdaga det da jeg så bommene før Svinesund. Jeg rakk å ta av ved avkjøringa mot Sponvika før jeg raste gjennom bommene, og kom meg til slutt hjem. Natta ble ikke lang, men den ble god. Arbeidsinnsatsen i dag var kanskje ikke like god.

Takk!!!!

Takk til Hønefoss som kom og gjorde det de kunne. Takk til de supporterne deres som kom for å støtte laget sitt i gode og onde dager. Jeg føler med dere - vi har vært der vi også!

Takk til de 9200 som satt, sto, hoppa og skrek, lo og sang sammen med meg.

Takk til Aune, Amundsen, hele trenerteamet og alle rundt - dere klarte det!

Takk til Kosten og styret som klarte å snu det fullkomne kaoset og elendigheta fra i fjor rundt på et år.

Takk til Rafn og Mr. T for aktiviteten, positiviteten og åpenheten her inne hos oss på ffksupporter.net.

Takk til Lasse, Jon, Cristian, Vidar, Agim, Raio, Sanpreet, Wallace, Jonas, Jan Tore, Gilmak, Hansi, Alex, Jokke, Martin, Amin, Lala, Simen, Celso, Roger, Mattias, Gunnar, Tegan, Dino og Odi - dere klarte det, guttær! Dere klarte det da det gjaldt som aller mest! Kan vi virkelig forlange mer???

TAKK! Takk for min best opplevelse noensinne på Fredrikstad stadion. Ikke den mest spennende (gudskjelov - det har vært spenning nok med FFK), men helt klart den beste!

Takk for i år! Jeg gleeeeeeder meg til neste år!!!

Vi er i Eliteserien i 2011! Fredrikstad røkka opp i går! JADAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

---------------------------

Hater hat!

Tusen takk for et strålende innlegg!

Man får skikkelig godfølelse av å lese det, og jeg har vel egentlig ikke en eneste ting å utsette på det du skrev. 

Og takk til DERE, ffksupporter.net-meddebattanter, og gjengen som står bak! Det er mange ganger en rister litt småoppgitt på huet av en del ting som blir skrevet her, men alle her inne har hjerte for FFK. Og det er godt å være her, på Norges beste fotballsupporterside!

---------------------------

Hater hat!