Er en del av problemet i FFK spillergruppa? Mange sterke personligheter som får med seg resten på nesten hva de vil?

Heldigvis har vel et par av de med sterkest personlighet og meninger forsvunnet, men det er da noen igjen. 

Jeg trur ikke det er lett å jobbe med spillerne i FFK! Det trengs en meget autoritær leder og trener. Sånn sett er Nordlie rett mann, men han er kanskje litt for autoritær. 

Jeg har vanskelig for å tro på at Nordlie er for autoritær. Autoritær, ja, men det tror jeg spillergruppa såvel som klubben trenger. Kanskje aller mest klubben. For det er liten tvil om at FFK den siste tiden har vært ledet at tøffeltryner og feiginger. Kritikken mot direktør Henriksen forteller om et totalt feilaktig valg, mannen er sikkert god med tall og papirer men det er overhodet ingenting i noe av det som sies om mannen som indikerer den minste evne til å samle folka i klubben, få dem til å dra i samme retning,  se fram mot ambisiøse må, ha tro på at de kan nås og yte det som trengs for å nå dem.

Jeg vet det har liten hensikt å grave frem gamle ting, men til tross for alt tullballet forhenværende direktør Morgan Andersen hadde med seg i bagasjen fra Lyn så var han også et knalleksempel på en leder med de rette egenskapene. Det er bare så forferdelig synd at i hans tilfelle så var det så veldig lett å ignorere mannens sterke sider, og så altfor fristende å la seg rive med av påstander, rykter, spekulasjoner og til sist en dom for noe som overhodet ikke angikk hans td i FFK.

Misforstå meg nå ikke. Morgan Andersen måtte slutte i FFK (nå gjør han en glimrende jobb for Stjernen, til lykke med det), men likefullt; ingen av de som har etterfulgt Andersen har nådd ham til knærne når det kommer til konstruktive, positive og ambisiøse bidrag, eller å skape blest og positivt engasjement såvel innad som rundt klubben.

Hva FFK trenger er folk av Morgan Andersens kaliber. Folk som tør å stikke hodet frem, finne kreative løsninger, som tør å tenke stort uten å bekymre seg for mye for at man blir sittende med all blame hvis man likevel ikke når de ambisøse målene.

En leder skal få de ansatte rundt seg til å tro at de sammen kan klare litt mer enn de trodde var realistisk. Han skal uten videre stå fram og ta alt ansvar for whatever som går dårlig, og rundhånderlig dele æren med alt som kryper og går i klubben hver gang noe går bra. Det skal være en handlingens mann som evner å skjære gjennom overbevise sine omgivelser, og som alle føler de kan snakke med. Til tross for sine mer eller mindre snuskete forbindelser fra tiden i den mildt sagt snuskete klubben Lyn så var Morgan Andersen på veldig mange måter en riktig leder for FFK.

Runar Henriksen er ikke riktig leder for FFK, i mine øyne. Han er riktignok ikke like kontroversiell som Andersen, men han har heller ingen av de positive og nødvendige egenskapene som FFKs direktør ganske enkelt må ha.

Tom Nordlie derimot er potensielt en meget bra mann for FFK, hvis bare omgivelsene i klubben kan la ham få lov til å være det.

Men igjen er det en stor fare for at frykten for kontroverser og høy temperatur rundt om i klubben undergraver Nordlies arbeidssituasjon slik at han i realiteten aldri finner ro til å gjøre sin jobb skikkelig.  

Jeg har en tilbøylighet til å være veldig på spillernes side når det gjelder ting som lønn, rettigheter som arbeidstagere, klager på dårlig oppfølging ved skader og stort sett alle administrative ting. Men når det kommer til det sportslige skal spillerne føye seg og respektere sin trener, punktum. Spillere som ikke klarer det må bare finne seg en ny klubb, eller stifte sin egen.

---------------------------

Alt og ingenting er like umulig,
resten er innen rekkevidde.