De fleste mener vel at de bør være prestasjonsrettede for majoriteten, men på hvilken form? Skal du ha de store stjernene (som Borges etc) fører du ikke nødvendigvis kontraktsmalen som for snittspillerne. Hvilken form skal kontakten ha for snittspilleren og det  sportslige apparatet?

1) Grunnlønn + bonus ved ulike tabellplasseringer

2) Grunnlønn + spilt kamp

3) Grunnlønn + seiersbonus pr. kamp

4) Grunnlønn + tabellplassering

5) Grunnlønn + lønn i himmelen (ære og berømmelse)

6) Grunnlønn + % av publikumsinntekter

Noen innspill uten negativitet?

Lønn bør deles inn i kategorier av hvilken rolle man har i laget.

Nøkkelspiller, Førstelagsspiller, Reserve osv.. Her burde man igjen operere med bonus ordninger slik at de som statrer kampen får en vis bonus og om du er i troppen, på benken. Om man skårer har assist. Men lar seg nok vanskelig gjennomføre mtp den lønnspolitikken som alt har eksistert. De etaberte spillerne som alt er her vil nok ikke juble for dette akuratt.

Men ihvertfall ett eksempel.

Viktige spillere som: Borges, Raio, Wallace, Andersson, Everton og Andersson. Lønnes på mellom 50-60.000,- bl. mnd. med kamp bonus 2.000,- mulighet for da å tjene inntil 10.000,- bl.mnd. + Skåringsbonus 1500,- pr mål. 750 pr assist.

Lagspillere som: Staw, Kenny, Ophaug, Askar, Gashi, Abbe, Ramberg, Kvisvik, Valencia og Thomassen. Lønnes 40-50.000,- Med en kampbonus på 2.500,  + Skåringsbonus 1750,- pr mål. 1000 pr assist.

Reservespillere: PAC, Martinsen, Bråthen, Agim, Elvestad, Trulsen, Gardar. Lønnes 35-40.000,- kampbonus rundt 2750,- + Skåringsbonus 2000,- pr mål. 1000 pr assist

Bonuser må og baseres på hvilke spillertyper, angrep midtbane har sef mere lønn basert på skåringer og assist. Forsvarer kan ha en litt høyere grunnlønn iom at de ikke skårer så ofte mål.

Ellers burde man ha en bonus som utbetales etter endt sesong basert på hvor bra man har gjort det, plasseringer på tabell, i cup og i Europa cuper.

Si en slik lønnsstruktur hadde gitt FFK sport ett Lønnsbudsjett på mellom 14-16.000.000,- ikke inklusive arbeidsgiver avgift da jeg ikke vet satser på slikt.

Ok kanskje ikke mange av stjernespillerne hadde ønsket å bli, men heller ville blitt solgt som ville generert overskudd og mer inntekt og frigitte lønnsmidler til flere spillere i det sjiktet. Innføring av lønn i forhold til antall kamper for klubben, om ma  feks har flere en 50 kamper får man 5% økning av grunnlønn, 100 kamper 7% 200 kamper 10%. osv osv. % vis økning av lønn er jo og relevant mtp at det viktigste spillerne i troppen er de som med størst sannsynlighet blir solgt før de passerer ett høyt antall kamper slik at dette ikke ville slitt på lønnssystemet.

Mener ett system på sikt ville gitt klubben mulighet til å planlegge mer og på sikt gi klubben en trygg økonomi.

Med da ett fungerende ungdoms system vil man og kunne analysere JR stall for å vite om at i år kan vi hente opp 2 spillere i troppen og disse kan som reserveer begynne på ett lavt lønnsnivå, om de blir viktige kan de høynes lønn basert på dette og antal kamper spilt i klubben. Skulle man ett år ikke ha noen spillere på jr laget som ikke vil forsterke brutto troppen kan man bruke midler tilgjengelig for å hente andre Norske talenter eller en spennende juvel fra ett annet land.

Anntal nøkkelspillere bør ikke overstige 5-6 stk. Lagspillere 8-10 stk. Reserver. 4-6.

Om noen spillere ikke presterer i forhold til forventningene kan man selge. Og kanskje med tap om man ikke ser nytten i spillern, da om han har mulighet til å utvikle seg i forhold til laget. Om man selger med tap har man ihvertfall sluppet å betale unødvendige lønnsutgifter.

Innkjøp av spillere bør heller ikke gjøres basert på følelser. Men på langsiktig planlegging og speiding. Rett og slett for å minimere risk for bomkjøp.

 Kanskje klubben kunne vært friskmeldt iløpet av 3-4 år med en slik politikk. VI hadde nok heller ikke tiltrukket oss de som var ute etter høyest mulig lønn, men om den sportselige utfordringen hadde vært god nok så kunne klubben bygd stein på stein og vært en stabil toppklubb innen 7-10 år.

Jeg skjønner forslaget ditt, Ebenfalk. Men la oss ta et eksempel: Abgar Barsom.

I fjor var han en av lagets viktigste spillere, og leverte en knallsterk sesong. Om man da hadde skrevet kontrakt med ham ville han mest sannsynlig gått under kategorien nøkkelspiller.

I år har han levert en meget svak sesong. Han ville da hatt en høy lønn til tross for at han har spilt dårlig. Det samme med Gardar Johansson.

Vidar Martinsen derimot, har spilt en god sesong. Ville vel fortjent å ligge på førstelagsspiller i år, men reserve i fjor da Gerrbrand også var i troppen.

Idèen din forstår jeg, men med de store prestasjonssvingningene fra år til år tror jeg det vil bli et ujevnt system.

Joda, men konsekvensen hadde ikke vært at vi hadde hatt en rådyr spiller som ikke presterte, men en med lønn man kan leve med. Og som sagt, om han da ikke er å annse som nøkkelspiller kan man jo selg eller tilby hans tjenester til andre klubber. Om man da ikke evt kan forhandle frem sluttpakke, låne ut etc. Får så å feks gi Vidar en forbedrett kontrakt. Altså sørge for at man hele tiden kun beveger seg innen for de rammene man har satt. Altså hyppigere utskiftninger. Men slik stå er nå ville ikke hendt om man har en god plan:)