Historikk » 1960 - 1969 » 1965-69 – En æra går mot slutten
1965-69 – En æra går mot slutten
1965 - året det var så bratt
Formann: Odd Aas
Oppmann: Ragnar Brynildsen
Trener: Erik Holmberg
Toppscorer: Arne Pedersen (14)
Det hadde gått noen år siden Fredrikstad Fotballklubb hadde vunnet noe, og lagets tilhengere begynt nok å bli utålmodige. Erik Holmberg var nok en gang hentet inn for å trene laget, men ble ingen stor hit. Han fikk en trøblete start da Terje Høili pådro seg sitt tredje beinbrudd på to og et halvt år. Høili kom senere tilbake som FFK-spiller, men maktet aldri å komme opp på nivået han hadde før skadene.
Fem dager før alvoret brøt løs møtte man Østsiden til treningskamp på Torsnes-banen. Kampen endte 2-2 etter at ØIL hadde tatt ledelsen 2-0.
"Det ser ikke bra ut for FFK som mangler kamptrening", konkluderte Fredriksstad Blad.
Det startet brukbart i serien. Sesongen ble innledet med 2-2 hjemme mot Vålerengen. FFK styrte kampen, men VIFs keeperlegende Helge "Bonden" Sørlie var i det umulige hjørnet.
- Det var mer enn godt gjort å knipe et poeng her nede, mente Vålerengens Einar Bruno Larsen.
Første bortekamp endte med sterke 3-2 over Skeid på Bislett. Seiersmålet kom på straffe syv minutter før slutt, og Skeids høyreback Finn Haglund protesterte så kraftig at han ble utvist.
To nitriste kamper borte mot Sarpsborg og hjemme mot Viking endte henholdsvis 0-0 og 1-1, men med 6-0 borte over dumpekandidat Sandefjord var FFK med i tetstriden igjen.
Kampen mot Sandefjord var Ragnar Arnesens første A-lagskamp, og 18-åringen debuterte med å score sitt første, og eneste mål, i FFK-trøya. Etter fem serierunder ledet Vålerengen serien for første gang i klubbens historie, ett poeng foran Lyn og FFK.
Hjemmekampen mot Lyn 7. juni ble akkurat så tett og jevn som en toppkamp skal være. Lyn ledet 2-0, men FFK kom tilbake og berget 2-2. Dermed var FFK ubesiret på de syv første seriekampene - FFKs beste serieinnledning i toppserien noensinne.
Men de to neste bortekampene endte med 0-1 for Frigg og stygge 1-4 for Vålerengen. VIFs siste mål var et kanonskudd fra 20 meter av Terje "Henger'n" Hellerud. For å gjøre ydmykelsen komplett, løp "Henger'n" rett bort til Bisletts Store Stå og stakk foten i en vannbøtte.
- Jeg må bare kjøle'n ned!
Jubelen sto i taket blant hjemmepublikummet, og aristokratene var knust. FFK var for alvor i ferd med å miste kontakten med tetlagene.
FFK klarte aldri å tette luken, og til slutt måtte man ta til takke med en femteplass. Et av få lyspunkter på høsten kom hjemme mot Sarpsborg. SFK var svekket siden lagets storspiller Harry Kure hadde lagt opp året i forveien, og FFK vant hele 6-0 i det som var Erik Karlsens debutkamp.
"Det beste FFK-spill siden 1961", mente pressen.
En femteplass var uansett ikke godt nok for en klubb av FFKs kaliber. Man fikk ta cupen i stedet.
Så langt der i fra. Lille Gressvik ble med nød og neppe slått 1-0 i 1. runde. "Arbeidsuhell" tenkte nok de fleste, og pustet lettet ut da man trakk 3. divisjonslaget Runar i 2. runde. Hva som gikk av våre spillere i denne kampen vites ikke. Runar var uansett klart best og vant 3-0. For første gang siden 1924 var FFK ute av cupen i 2. runde.
"Fotball-sorg", var overskriften i Fredriksstad Blad dagen etter. Avisen konkluderte med at "Runar hadde seiersgnisten, Fredrikstad manglet den totalt".
Sesongen var en fiasko.
Noen høydepunkter bød riktignok 1965 på for våre gutter. 16. juni vant Norge, med Arne Pedersen og Roar Johansen på laget, hele 3-0 over storfavoritten jugoslavia foran 29.000 tilskuere på Ullevål.
"Tråkk ikke på gressteppet når kampen er slutt", lød det over høytaleranlegget rett før kampen var over. Beskjeden ble møtt med unison latter. Publikum stormet banen og løftet de norske spillerne på gullstol.
"En prestasjon på høyde med bronselagets seier over Tyskland i Olympiaden i 1936", hevdet pressen.
I returoppgjøret i Jugoslavia 7. november klarte Norge 1-1. Banens ener var Arne "Lille-Lækken" Pedersen. Radioreporter Bjørge Lillelien var fra seg av begeistring:
- Det var to typer fotball som ble vist på banen. Den ene sørget Arne Pedersen for. Den andre sto de 21 andre for.
At proffotball fortsatt var et ukjent begrep for de fleste FFK-spillerne skjønner vi når vi vet at hver enkelt poeng i 1965 ga 25 kroner i bonus, og hver seier fortsatt kun ga to poeng.
Seriekamper, 1. divisjon
25.04 FFK - Vålerenga 2-2
30.04 Skeid - FFK 2-3
09.05 Sarpsborg - FFK 0-0
16.05 FFK - Viking 1-1
23.05 Sandefjord - FFK 0-6
30.05 Steinkjer - FFK 1-2
07.06 FFK - Lyn 2-2
13.06 Frigg - FFK 1-0
20.06 FFK - Odd 2-1
30.07 Vålerenga - FFK 4-1
13.08 FFK - Skeid 7-3
17.08 FFK - Sarpsborg 6-0
28.08 Viking - FFK 3-0
04.09 FFK - Sandefjord 3-0
21.09 Lyn - FFK 3-1
29.09 FFK - Frigg 4-3
03.10 FFK - Steinkjer 0-1
10.10 Odd - FFK 4-0
FFK på 5. plass med 20 poeng
Cupkamper
02.06 1. runde FFK - Gresvik 1-0
24.06 2. runde Runar - FFK 3-0
Finale i junior-NM
Søndag 17. oktober - Stavanger Stadion
Viking - FFK 2-1 (1-0)
Tilskuere: 2.019
Dommer: Bjørgulv Iversen, Brann
Mål: 1-0 (4) Arild Topdal, 1-1 (45) Freddy Lund, 2-1 (68) selvmål
FFK: Svein Korum, Svein Kristiansen, Hans Kristiansen (Erik Wergeland), Harald Sten Andersen, Ørnulf Henriksen, Terje Hansen, Reidar Borgen, Asle Arntsen, Freddy Lund, Frithjof Gjermundsen, Bjørge Sandhaug
Viking Norgesmester for junior 1965
1966 - så reiste man seg igjen
Formann: Hans L. Dahl
Oppmann: Ragnar Brynildsen
Trener: Bjørn Spydevold
Toppscorer: Per Kristoffersen (20)
Mens man hadde stått på stedet hvil i Fredrikstad, hadde Sarpsborg tatt steget opp som Østfolds beste lag med bronsemedalje i serien i 1964 og 1965 samt NM-sølv i 1965.
SFKs trener hadde vært FFKs gamle storspiller Bjørn Spydevold, og nå ble han hentet tilbake for å trene gamleklubben tilbake til toppen.
Det startet trått i serien med bare fire poeng på de fire første kampene. Så våknet laget og startet klatringen. Hvem som var Østfolds fotballstormakt ble klart en gang for alle da Sarpsborg ble sendt hjem i skam med 0-6.
Med tre kamper igjen sto gullkampen mellom FFK og Skeid, med Oslolaget tre poeng foran. Nettopp Skeid var motstander på Stadion 9. oktober, og med seier ville seriegullet være sikret. Det ville derimot ikke FFK ha noe av. Skeid tok ledelsen 1-0, men FFK, anførte av en strålende Per Kristoffersen, snudde kampen til 4-1-seier. "Snæbbus" scoret hat trick bak Skeids landslagsmålmann Kjell Kaspersen. Dermed var FFK kun ett poeng bak Skeid med to kamper igjen.
FFK vant sine to siste kamper med solide 3-0 borte mot Sarpsborg og 6-0 hjemme over Hødd, men det hjalp så lite. Skeid vant også sine to, og ble dermed seriemestere 1966. FFK måtte nøye seg med sølvmedaljer.
Oslofotballen hadde sin beste seriesesong noensinne i 1966. Skeid vant som nevnt serien, og bak FFK fulgte i tur og orden Lyn, Frigg og Vålerengen.
Per Kristoffersen scoret to mål mot Hødd, og endte på hele 20 seriemål i løpet av sesongen. Han ble dermed toppscorer i 1. divisjon, for fjerde gang. Tapet for FFK førte til at Hødd rykket ned fra toppserien.
Selv om det kun ble seriesølv, beviste man at Fredrikstad Fotballklubb var tilbake i norgestoppen. Lisleby rykket ned fra 1. divisjon i 1966, dette skulle bli deres siste sesong i landets øverste liga.
Cupen 1966 huskes godt av mange av hovedtribunens gamle travere. Hva som ventet fikk man kanskje en følelse av etter andrerundekampen mot Fram.
- I år blir vi mestere, guttær, sa "Snæbbus". Jajamen.
Navestad, Fram, Eik og Vigør ble slått i tur og orden. I kvartfinalen ble Vålerengen, med en driblefant fra Lundheim kjent som "Drillo", sendt tilbake til Oslo med 0-3.
FFK hadde vanligvis hatt et godt tak på Viking i Stavanger, og i semifinalen var det business as ususal. FFK spilte disiplinert og taktisk klokt, og ledet 2-0 da en halvtime var gått etter scoringer av Jan Aas og Per Kristoffersen. FFKs første mål kom etter en tabbe av Vikings keeper Sverre Andersen. Viking greide bare å redusere én gang. FFK vant 2-1, og dermed var klubbens 14. NM-finale sikret.
"Fredrikstad FK er klar for den 14. cupfinale i klubbens historie, med 2-1 seier over Viking i går. Det ble ingen parademarsj for FFK-erne på Stavangers bløte gress og i en heksegryte med 12 500 tilskuere "imot" gjestene. Hjemmelaget kjempet enda bedre enn ifjor, da FFK ble slått 3-0. Men i går gjaldt det noe, og da ordnet Arne Pedersen og hans kamerater det hele med tildels glimrende spill, avløst av klok sikringstaktikk", rapporterte Fredriksstad Blad etter seieren i Stavanger.
Lyn hadde på sin side slått Gjøvik/Lyn hele 7-0 i den andre semifinalen.
Tåken lå tykk over Fredrikstad da byen våknet til liv søndag 30. oktober. Alle visste hva som sto på spill; byens helter skulle ut i strid om sitt niende Norgesmesterskap mot Lyn på Ullevaal. Biler hadde etter hvert blitt allemannseie, og utover formiddagen sneilet en lang kolonne privatbiler seg opp gjennom Østfold til hovedstaden.
På Tyrigrava ved Gjersøen i Oppegård stoppet mange for å ta seg en øl og slå av en prat, noe som var tradisjon på turene til Ullevaal. Etter hvert lettet tåken, og solen brøt fram. Noe stort lå i luften.
Finalen mellom FFK og Lyn ble en klassiker. 31.066 tilskuere fikk se Bjørn Borgen i storform sende FFK i ledelsen med en perle etter 34. minutter. Harald "Dutte" Berg utliknet et kvarter ut i 2. omgang før Borgen satte inn sitt andre for dagen etter en snau time. Ole Stavrum sørget for 2-2 da tjue minutter gjensto, og i sluttminuttene kunne kampen vippet begge veier.
Kampen ble telefonoverført til Fredriksstad Blads lokaler i Nygaardsgaten. Utenfor ventet en stor menneskemengde i spenning. Ved hver scoring løp noen innenfra og holdt opp en plakat med resultatet.
Med to minutter igjen av kampen kom Borgen på et av sine mange raid. Han plasserte ballen til side for keeper, men Lyns Knut Kolle reddet ballen på streken med hendene. Straffe til FFK med sekunder igjen av kampen.
Arne Pedersen, som spilte sin siste kamp for FFK, tok straffen. FFKs keeper Per Mosgaard var nok den eneste på Ullevaal som ikke så det avgjørende skuddet. Han var så nervøs at han lå på alle fire med hodet i hendene da straffen ble tatt. Men "Lille-Lækken" feilet ikke. Lyns keeper, Svein Bjørn Olsen, gikk riktig vei, men maktet ikke å stoppe skuddet. Med 3-2 var FFKs 9. NM-gull et faktum.
Speakers anmodninger om å ikke gå ut banen ble glatt neglisjert av Østfold-hordene som stormet mot sine helter for å bære dem på gullstol opp til Kong Olav som ventet med "bøtta".
Kaptein Pedersen hevdet han hadde nervene under kontroll da han satte inn den avgjørende scoringen:
- Jeg var ikke nervøs da jeg skulle ta straffesparket. Litt nervøs var jeg nok med det samme dommeren blåste, det ville være rart om jeg ikke var det, men så gikk jeg litt rundt og fikk roet meg, og så også at noen av Lyn-spillerne var borte hos keeperen for å fortelle hvor jeg kom til å skyte. Derfor bestemte jeg meg til å sette ballen i motsatt hjørne av der jeg pleier.
- Fredrikstad har blitt kalt Plankebyen, men i dag er det mer riktig å kalle den fotballbyen, jublet en stolt ordfører Wilhelm Thøgersen.
"Ønskefinale ble drømmefinale og Fredrikstads lykkefinale", slo Fredriksstad Blad fast.
Da spillerne vendte tilbake til Fredrikstad på kvelden, ble de møtt av byens politiske ledere, Fredrikstad Musikkorps, brannvesenet og en stor folkemengde som hyllet dem med "Heia, heia plankeby'n, vi har vært og banka Lyn!" Fra busstorget beveget menneskemassen seg i fakkeltog til Lykkeberg.
- Åh for en dag! Åh, for en kveld!, utbrøt ordfører Thøgersen.
Lyn kom sterkt tilbake og vant NM-finalen i både 1967 og 1968. For FFK sin del skulle det gå 18 år før klubbens mange tilhengere igjen skulle få noe å juble for.
FFKs juniorlag ble kretsmestere 1966 etter 2-1 over Kvik Halden i finalen på Hafslundbanen.
Roar Johansen spillte sin 50. landskamp i 1966. Med sine 64 landskamper er midtstopperen fortsatt FFKeren med flest opptredener med flagget på brystet. Arne Pedersen spilte som nevnt sin siste kamp for FFK i NM-finalen mot Lyn. Nå hadde han reist til Sverige for å bli spillende trener i Strömstad. Etter landskampen borte mot Vest-Tyskland 19. november ble Roar Johansen spurt om han også kunne tenke seg en trenerjobb.
- Jeg kunne tenke meg å være spillende trener om et år eller to, men først må jeg bygge hus, svarte Johansen til Arbeiderbladet.
Per "Snæbbus" Kristoffersen fikk Gullklokka etter den nevnte kampen mot Vest-Tyskland, en kamp Norge tapte 0-3. Kristoffersen hadde vært inn og ut av A-landslaget etter debuten mot Ungarn i 1957, men nå ble han hyllet av forbundsleder Ragnar Juell Morken som mente at "Snæbbus" hadde opplevd en "indian summer". Kampen mot Vest-Tyskland ble Per Kristoffersens siste landskamp.
Det går mange historier om "Snæbbus", men denne skal visstnok være sann. Under en kamp var han svært uenig i en dommeravgjørelse. Til slutt ble dommeren lei "Snæbbus'" bemerkninger:
- Hvem er'e som dømmer?.
- Hørte dere det, guttær?, ropte "Snæbbus". Han vet ikke det engang!
Seriekamper, 1. divisjon
27.04 Frigg - FFK 1-0
01.05 FFK - Vålerenga 3-0
07.05 FFK - Lisleby 1-1
15.05 Steinkjer - FFK 3-1
22.05 FFK - Odd 3-1
31.05 FFK - Lyn 0-0
03.06 Skeid - FFK 0-1
15.06 FFK - Sarpsborg 4-0
19.06 Hødd - FFK 1-3
03.08 FFK - Frigg 3-3
08.08 Vålerenga - FFK 3-0
17.08 Odd - FFK 3-0
28.08 FFK - Steinkjer 2-1
11.09 Lisleby - FFK 1-2
22.09 Lyn - FFK 1-1
09.10 FFK - Skeid 4-1
15.10 Sarpsborg - FFK 0-3
23.10 FFK - Hødd 6-0
FFK på sølvplass med 24 poeng
Cupkamper
07.06 1. runde FFK - Navestad 1-0
01.07 2. runde Fram - FFK 2-2
05.07 2. runde omkamp FFK - Fram 4-1
31.07 3. runde FFK - Eik 5-2
21.08 4. runde Vigær - FFK 1-5
04.09 5. runde FFK - Vålerengen 3-0
02.10 Semifinale Viking - FFK 1-2
Cupfinale
Søndag 30. oktober - Ullevaal Stadion, Oslo
FFK - Lyn 3-2 (1-0)
Tilskuere: 31.066
Dommer: Hans Granlund, Heggedal
Mål: 1-0 (33) Bjørn Borgen, 1-1 (54) Harald Berg, 2-1 (59) Bjørn Borgen, 2-2 (67) Ole Stavrum, 3-2 (89 str.) Arne Pedersen
FFK (4-2-4): Per Mosgaard - Kjell Andreassen, Roar Johansen, Hans Jacob Mathisen, Jan Hermansen - Arne Pedersen, Thor Spydevold - Bjørn Borgen, Tore Hansen, Per Kristoffersen, Jan Aas
FFK Norgesmester 1966
1967 - nei, nei, nei!
Formann: Hans L. Dahl
Oppmann: Ragnar Brynildsen
Trener: Bjørn Spydevold
Toppscorer: Jan Aas (7)
Arne Pedersen hadde altså takket for seg da 1967-sesongen ble sparket i gang. Og "Lille-Lækken" var nok savnet, for i serien åpnet man heller svakt. Tre poeng på de fire første kampene var på ingen måter godt nok for et lag med gullambisjoner.
Bedre gikk det ikke utover i sesongen. De svake resultatene fortsatte, og plassen ble ikke sikret før i nest siste kamp hjemme mot bunnrival Odd. FFK vant 2-1, og Odd rykket ned.
Sesongen var uansett en fiasko, ved sesongslutt var man kun ett fattig poeng fra nedrykksplass.
Så var det cupen da. Her hadde man jo for vane å gjøre det godt. Det gamle storlaget Kvik/Halden ble lett match i 1. runde, Lillestrøm og Ørn i de neste kampene likeså. En knapp 2-1-seier over Gjøvik/Lyn holdt til avansement til kvartfinalen, hvor man for alvor skulle få stifte bekjentskap med et kommende storlag.
Rosenborg hadde overrasket alle ved å vinne serien som nyopprykket lag. FFK var uansett favoritter på hjemmebane, men presterte å sette en dyster rekord. Trønderne, med den 22-år gamle superspissen Odd Iversen vant hele 7-2, FFKs største cupnederlag noensinne i det åpne mesterskapet.
Siden Stadion manglet flomlys hadde man spilt noen av "hjemmekampene" i europacupen på Bislett. Dette var selvsagt ingen gunstig løsning i lengden. Idéen om å gå til anskaffelse av flomlysanlegg hadde vært diskutert helt siden 1954, men nå var saken klar. Billig ble det ikke. Regningen lød på 304.000 kroner, men da hadde man til gjengjeld fått et av landets beste og mest moderne flomlysanlegg.
Den første kampen i flomlys var europacupkampen mot portugisiske Vitória Setúbal 20. september 1967. Det var nok kun lysene som varmet publikum denne kvelden, for gjestene vant hele 5-1.
I returkampen hevet laget seg noe, men med 2-1-tap i Portugal og 7-2 sammenlagt var FFK aldri i nærheten av avansement. Gjestene var i hvert fall fornøyd med oppholdet i Plankebyen. Under banketten etter første kamp uttalte Setúbals president at FFK var "de fineste og reneste motstanderne klubben hadde møtt".
Sesongen hadde vært en katastrofe. Man hadde gått fra NM-gull og seriesølv til å bli en dumpekandidat og slaktoffer på ett år. At byens befolkning dette året feiret Fredrikstads 400-års-jubileum var en mager trøst.
Seriekamper, 1. divisjon
30.04 Rosenborg - FFK 2-1
07.05 FFK - Sarpsborg 0-2
10.05 FFK - Skeid 2-1
16.05 Frigg - FFK 2-1
20.05 FFK - Strømsgodset 4-0
28.05 Vålerenga - FFK 0-2
04.06 FFK - Steinkjer 0-1
10.06 Odd - FFK 0-1
19.06 FFK - Lyn 1-1
30.07 FFK - Rosenborg 2-2
07.08 Sarpsborg - FFK 0-3
10.08 Skeid - FFK 1-0
21.08 FFK - Frigg 1-2
10.09 Strømsgodset - FFK 2-3
17.09 FFK - Vålerenga 2-3
08.10 Steinkjer - FFK 2-0
15.10 FFK - Odd 2-1
22.10 Lyn - FFK 3-2
FFK på 6. plass med 16 poeng
Cupkamper
23.05 1. runde Kvik/Halden - FFK 0-6
14.06 2. runde FFK - Lillestrøm 3-0
22.06 3. runde Ørn - FFK 1-3
13.08 4. runde FFK - Gjøvik/Lyn 2-1
27.08 5. runde Rosenborg - FFK 7-2
Europacupkamper
Onsdag 20. september - Fredrikstad Stadion
FFK - Vitória Setúbal (Portugal) 1-5 (0-3)
Tilskuere: 4.204
Dommer: Gunnar Michaelsen, Danmark
Mål: 0-1 (20) Pedras, 0-2 (33) Pedras, 0-3 (43) José Maria, 0-4 (61) Guerreria, 1-4 (67) Jan Fuglset, 1-5 (78) Guerreria
FFK: Per Mosgaard, Kjell Andreassen, Roar Johansen, Hans Jacob Mathisen, Jan Hermansen, Asle Arntsen, Thor Spydevold, Bjørn Borgen, Jan Fuglset, Per Kristoffersen, Jan Aas
Torsdag 5. oktober - Estádio do Bonfim, Setúbal
Vitória Setúbal - FFK 2-1 (1-0)
Tilskuere: 15.000
Dommer: Daniel Zariquiegul, Spania
Mål: 1-0 (7) Pedras, 2-0 (52) José Maria Armando, 2-1 (59) Asle Arntsen
FFK: Per Mosgaard (Vidar Svendsen 46.), Kjell Andreassen, Jan Hermansen, Thor Spydevold, Roar Johansen, Knut Spydevold, Kai Nilsen, Asle Arntsen, Bjørn Borgen, Jan Fuglset, Per Kristoffersen
Vitória Setúbal videre med 7-2 sammenlagt
1968 - ny bunnstrid
Formann: Hans Jørgen Johannessen
Oppmann: Erik Holmberg
Trener: Brede Borgen
Toppscorer: Jan Fuglset (10)
Før 1968-sesongen hadde både keeper Per Mosgaard og stopperkjempen Roar Johansen lagt støvlene på hylla, men man hadde fått inn en solid forsterkning i form av en ung romsdøl. Hans navn var Jan Fuglset, og ble raskt en hit i Fredrikstad-trøya. Fuglset scoret 52 mål på 93 seriekamper for FFK før han vendte hjem til Molde i 1973.
- Jeg hadde mange fine år i Fredrikstad. Det var der jeg fikk fart på karrieren min. Jo, jeg har mange gode minner fra tiden i FFK, fortalte Fuglset til Fredriksstad Blad mange år senere.
Ny på laget var også den 19 år gamle midtstopperen Robert Nilsson.
Bjørn Spydevold ønsket ikke å fortsette som FFK-trener. Dermed rettet men blikket mot den gamle konkurrenten Skeid og deres tidligere storspiller Brede Borgen. At han i tillegg var i familie med Bjørn Borgen ga en ekstra stjerne i boka.
Å ha en trener bosatt i Oslo var ingen heldig løsning, og serien ble en like traurig affære som året før. Man unngikk nedrykk nok en gang, men 10 tap på 18 kamper gjorde at klubben bare hadde to lag bak seg ved serieslutt.
Plassen ble definitivt sikret i den siste bortekampen mot Vålerengen. VIF tok ledelsen før pause, men Per Kristoffersens utlikning ett minutt før full tid gjorde at man kunne puste lettet ut. Målet sendte samtidig bohemene fra Oslo Øst ned i 2. divisjon. Dette var "Snæbbus'" siste kamp for FFK.
I cupen holdt man på å ryke ut allerede i 1. runde. Ekstraomganger måtte til mot Borgar, etter at det sto 1-1 til full tid. Avansementet ble sikret på et billig idømt straffespark. Ekstraomganger ble det også i 2. runde mot Skeid. Lagene scoret en gang hver i ordinær tid før sirkuset brøt løs. FFK vant til slutt hele 5-2.
Gvarv ble knust 6-1 i 3. runde før det nok en gang var duket for ekstraomganger i fjerderundekampen mot Aurskog. Det sto 0-0 til full tid, men de siste tretti minuttene var FFK best og vant til slutt 2-0. I kvartfinalen hjemme mot Molde skulle Jan Fuglset spille mot sin bror Tor. Og Tor Fuglset var mannen som ga Molde ledelsen 1-0. FFK var til slutt det beste laget og vant 4-3. Jan Fuglset scoret hjemmelagets siste mål.
Dermed var det klart for NM-semifinale - endelig noe å glede seg over. Men hvor lenge var Adam i Paradis. Kampen ble spilt på 40-års-dagen for semifinalen i 1928 som Lyn vant 4-1. Og historien gjentok seg, både motstander og resultat. Selv om skuffelsen nok var stor etter tapet, hadde man tross alt spilt seg fram til semifinale, en aldri så liten opptur etter cupfiaskoen året før.
Seriekamper, 1. divisjon
28.04 FFK - Rosenborg 0-1
06.05 Sarpsborg - FFK 3-2
13.05 Frigg - FFK 0-1
19.05 FFK - Viking 2-1
24.05 Lyn - FFK 3-1
27.05 FFK - Vålerenga 1-0
03.06 Strømsgodset - FFK 2-1
12.06 FFK - Skeid 0-2
16.06 Brann - FFK 2-3
28.07 Rosenborg - FFK 4-3
07.08 FFK - Sarpsborg 4-1
12.08 FFK - Frigg 1-1
25.08 Viking - FFK 3-0
09.09 FFK - Lyn 1-4
23.09 Skeid - FFK 0-6
06.10 FFK - Strømsgodset 0-3
15.10 Vålerenga - FFK 1-1
20.10 FFK - Brann 1-3
FFK på 8. plass med 14 poeng
Cupkamper
30.05 1. runde FFK - Borgen 1-1
07.06 1. runde omkamp Borgen - FFK 1-4
19.06 2. runde Sagene- FFK 2-5
30.06 3. runde FFK - Gvarv 6-1
04.08 4. runde Aurskog - FFK 0-2
01.09 5. runde FFK - Molde 4-3
29.09 Semifinale Lyn - FFK 4-1
1969 - generasjonskifte
Formann: Hans Jørgen Johannessen
Oppmann: Odd Aas
Trener: Per Mosgaard
Toppscorer: Arve Heie (8)
Brede Borgen hadde ikke vært noen suksess som trener. En kar mange ønsket seg var den gamle keeperhelten Per Mosgaard, som i 1968 hadde gjort suksess som trener for Ørn. Styret sendte ham et tilbud og fikk svar tilbake per telegram: "Akseptert".
En æra var over da både Bjørn Borgen og Per Kristoffersen takket for seg etter 1968-sesongen. "Borgen & Snæbbus" var blitt et begrep, og er fortsatt nok til å gi medlemmer av den eldre garde frysninger på ryggen. Kristoffersen scoret hele 147 mål på 193 seriekamper for FFK, mange på pasning fra nettopp Bjørn Borgen. Jan Aas ga seg også i FFK dette året for å prøve lykken i svensk andredivisjon. Det var derfor med en viss skepsis man så fram til en ny sesong. Maktet ungguttene å fylle skoene til Borgen, "Snæbbus" og Aas?
Ja, det så i hvert fall sånn ut da serien ble sparket i gang. Jan Fuglsets bror Tor hadde flyttet ned fra Molde og meldt overgang til FFK. Moss hadde krøpet helt ned i 3. divisjon, og herfra hentet man midtstopperen Bjørn Drillestad. Lynvingen Arve Heie kom fra Torp og ble raskt en hit.
Under Per Mosgaards ledelse bet unggutta bra fra seg. Det første tapet kom ikke før i 8. serierunde. Rosenborg var suverene gjennom hele serien, men Fredrikstad knep andreplassen på bedre målforskjell enn Strømsgodset. Imponerende saker med tanke på at laget hadde vært gjennom et stort generasjonsskifte.
Det ferske laget fortsatte storspillet i cupen. Man slapp ikke inn mål før i femterundekampen borte mot Hødd, men det ble bare ett - FFK vant 3-1. Seiersrekken fortsatte i semifinalen mot Mjøndalen på Stadion. Et mål hver av brødrene Fuglset ga en grei 2-0-seier. Kampen var preget av mye stygt spill. Demokraten skrev følgende etter kampen:
"Riktignok var det cup, og en måtte regne med harde bud, men det forekom oss at enkelte spillere på banen tok dette med cup litt for bokstavelig, og det var perioder hvor det hele minnet svært lite om fair play."
Fair play eller ikke, sølvguttene hadde uansett spilt seg fram til selveste NM-finalen.
Halvveis i sesongen fikk FFK tak i keeperen Kjell Arne Bærby fra Rakkestad. I semifinalen mot Mjøndalen havnet han i duell med en av gjestenes spillere, og måtte bæres av banen. Bærby hadde markert seg som en av Norges beste keepere, men skaden han pådro seg skulle hemme ham såpass at han aldri nådde opp på godt, gammelt nivå.
Til NM-finalen turte ikke trener Mosgaard å bruke andrekeeperen, den lovende juniorspilleren Geir Kristoffersen. Dermed var bordet dekket for en keeper av det unike slaget. Svein Halvorsen var 23 år og kom fra Gressvik, men på grunn av en kroppsform som på ingen måte liknet en idrettsutøvers, gikk han enkelt å greit under kallenavnet "Kula". Og det var "Kula" som skulle stjele de største overskriftene både før og etter cupfinalene mot Strømsgodset.
Per Mosgaard var krystallklar. Denne kampen skulle FFK vinne:
- Dere skal kun ha en innstilling, og det er at denne kampen skal vi vinne. Om dere ikke kan løpe, får dere gå. Og kan dere ikke gå, så får dere krype.
Og det så lenge ut som om trenerens ord smittet over på spillerne. FFK ledet 2-1 med kort tid igjen av kampen. FFK-supporterene stormet banen i seiersrus, men det skulle vise seg at det skulle koste FFK dyrt. Dommeren lag til to minutter på grunn av avbrytelsen. Med 20 sekunder igjen av kampen dukket en Godset-spiller opp foran "Kula" og fikk headet ballen i mål. 2-2 til full tid betydde at omkamp måtte til for å kåre en Norgesmester.
Omkampen ble en thriller, og lagene fulgte hverandre som skygger. Etter en drøy time sto det 3-3, men så satte Drammenserne opp farten. Svein Halvorsen måtte plukke ytterligere to baller ut av målet, og med 5-3 ble Strømsgodset Norgesmestere 1969.
Finaletap til tross, det unge FFK-laget hadde tatt både serie- og NM-sølv. Intet annet enn en bragd.
Seriekamper, 1. divisjon
27.04 Strømsgodset - FFK 0-0
04.05 FFK - Lyn 2-0
11.05 Hødd - FFK 1-3
16.05 Sarpsborg - FFK 1-0
22.05 FFK - Viking 1-1
26.05 Start - FFK 1-1
08.06 FFK - Brann 1-0
15.06 Rosenborg - FFK 2-0
22.06 FFK - Skeid 1-3
28.07 FFK - Strømsgodset 1-1
06.08 Lyn - FFK 0-4
10.08 FFK - Hødd 5-0
18.08 FFK - Sarpsborg 0-1
30.08 Viking - FFK 0-0
14.09 FFK - Rosenborg 4-2
28.09 Brann - FFK 1-1
12.10 FFK - Start 3-1
19.10 Skeid - FFK 0-1
FFK på 2. plass med 22 poeng
Cupkamper
04.06 1. runde Sprint - FFK 0-3
25.06 2. runde FFK - Sandefjord 3-0
06.07 3. runde Stag - FFK 0-3
03.08 4. runde FFK - Os 4-0
07.09 5. runde Hødd - FFK 1-3
05.10 Semifinale FFK - Mjøndalen 2-0
Cupfinaler
Søndag 26. oktober - Ullevaal Stadion, Oslo
FFK - Strømsgodset 2-2 (0-0) (e.o.)
Tilskuere: 27.529
Dommer: Rolf H. Andersen, Skeid
Mål: 1-0 (55) Jan Fuglset, 1-1 (61) Ingar Pettersen, 2-1(83) Asle Arntsen, 2-2 (90) Thorodd Presberg
FFK: Svein Halvorsen, Robert Nilsson, Kjell Andreassen, Bjørn Drillestad, Jan Hermansen, Kai Nilsen, Tom Zakariassen, (Asle Arntsen 38.), Thor Spydevold, Jan Fuglset, Tor Fuglset, Arve Heie
Søndag 2. november - Ullevaal Stadion, Oslo
Strømsgodset - FFK 5-3 (2-2)
Tilskuere: 24.022
Dommer: Kåre Sirevaag, Viking
Mål: 1-0 (16) Egil Olsen, 2-0 (25) Thorodd Presberg, 2-1 (27) Tor Fuglset, 2-2 (34) Thor Spydevold, 3-2 (61) Tor Alsaker-Nøstdahl, 3-3 (63) Jan Fuglset, 4-3 (66) Ingar Pettersen, 5-3 (71) Steinar Pettersen
FFK: Svein Halvorsen, Robert Nilsson, Kjell Andreassen, Bjørn Drillestad, Jan Hermansen, Kai Nilsen, Asle Arntsen, Thor Spydevold, Jan Fuglset, Tor Fuglset, Arve Heie
Strømsgodset Norgesmester 1969
Av: Martin Henriksen.
Publisert 11. jul 2008 kl 22:00.
Copyright © ffksupporter.net 2003-2023 | Kontakt oss på support@ffksupporter.net
Ansvarlig redaktør: Øystein Holt, ffksupporter.net
02/12/2024 15:21 | 60f95d23